Demonstrerte for grunnleggende menneskerettigheter

Sent i 2015 startet protestene mot myndighetenes plan om å utvide hovedstaden Addis Abeba. Demonstrantene var opprørte fordi utvidelsen ville ta jordburksområder fra oromo-bønder. Oromone er Etiopias største etniske gruppe, og regimet er veldig vare på enhver antydning til uro blant oromoene. Men selv om demostrasjonene som forsatte utover i 2016 startet med oromo-bøndenes tap av jord, handlet den videre kampen om generelle menneskerettigheter. 

Fesseha Tekle som er Etiopia-researcher for Amnesty International i Kenya, sier at for den regjerende EPDRF-koalisjonen er ikke etnisk gruppering et sentralt tema. Etter en væpnet konflikt i 1991 mellom Tigray-folket (TPLF) og militærjuntaen, styrt av General Mengistu, ble koalisjonen EPDRF dannet mellom Tigray People’s Liberation Front, Amhara National Democratic Movement, Oromo People’s Democratic Organization og Ethiopian Democratic Officers’ Revolutionary Movement.

– For regimet handler det ikke om at du er oromo, amharer eller somalier. Hvis du er aktiv motstander av deres propaganda og ideologi, så blir du undertrykt uansett. Jeg er ikke komfortabel med å sette de ulike etniske gruppene opp mot hverandre, fordi alle blir undertrykt av regimet, mener Tekle.

Kampen mot opposisjonen

Medieoppslag i Newsweek og NRK, har bidratt til å fortelle oromofolkets situasjon i Etiopia. Men samtidig har disse og lignende oppslag gjort at mange utenfor Etiopia ser på denne konflikten som en ren oromo-kamp. Selv om de fleste partiene har et etnisk bakteppe, og det er konflikter mellom befolkningsgruppene, mener Amnesty at demonstrasjonene i 2016 handlet om mer.

– Myndighetene ønsker at dette skal være en etnisk konflikt for å kunne rettferdigjøre sin propoganda. Men det vi i Amnesty ser er undertrykkelse av alle. Kriteriet er om du støtter regimet eller ikke. Under demonstrasjonene var det grupperinger fra hele landet, og alt de ønsket var grunnleggende menneskerettigheter, sier Tekle

Dr. Beyene Petros er leder for den største opposisjonskoalisjonen Medrak. Petros var viseutdanningsminster under overgangsregjeringen da EPDRF-koalisjonen tok makten i 1991. Han har også tidligere vært medlem av Representantenes hus (Etiopias nasjonalforsamling). 

– I dag er det veldig vanskelig å drive opposisjon i Etiopia. Myndighetene driver en brutal aksjon mot alle som aktivt jobber imot dem. Både mot støttespillere, partimedlemmer og ledere, sier Petros.

Unntakstilstand

Etter flere store demonstrasjoner over hele landet valgte regimet å erklære unntakstilstand i oktober 2016. Med unntakstilstanden fulgte massearrestasjoner, forbud mot forsamlinger og restriksjoner for pressen. Ifølge rapporter fra Amnesty og ulike medier skal sikkerhetsmyndighetene ha drept demonstranter i Etiopia. 2. oktober utbrøt det panikk under en oromo-festival hvor cirka 55 mennesker skal ha blitt tråkket i hjel.

– Siden unntakstilstanden har demonstrasjonene forsvunnet. Myndighetene har arrestert tusenvis av mennesker, både demonstranter, men også de som på noen måte støttet opposisjonen. Noen steder har de brukt vold, men under en unntakstilstand er det vanskelig å få pålitelige tall på hvor mange som faktisk ble drept. Ettersom det ikke har vært noen demonstrasjoner siden slutten av 2016 har regimets unntakstilstand fungert til en viss grad, sier Feesah Tekle i Amnesty Kenya.