Frykter for polsk pressefrihet
Men journalist Henryk Malinowski mener professorene kjemper for opposisjonspartiets interesser.
I 2016 falt Polen 29 plasser på Reportere Uten Grensers rangering over pressefrihet. Hovedårsaken var en ny medielov som ga staten kontroll over offentlige TV- og radiokanaler.
Loven ble vedtatt av regjeringspartiet PiS, og har gjort det mulig for regjeringen å si opp ledere i offentlig TV og radio. I etterkant skrev norske og internasjonale medier om polske journalister som mistet jobben etter å ha stilt kritiske spørsmål til regjeringsrepresentanter.
- Propagandaverktøy
Adam Szynol er førsteemanuensis ved Instituttet for Journalistikk og mediekommunikasjon på Universitetet i Wroclaw. Han er svært bekymret for Polens pressefrihet.
– Staten tok over offentlige TV- og radiokanaler. Vi har ikke lenger offentlige medier, i stedet har vi nasjonale medier. Det betyr at polske TV- og radiokanaler har blitt et propagandaverktøy for den sittende regjeringen. Det er alvorlig ettersom spesielt TV er et av de mest innflytelsesrike mediene, mener Szynol.
Han forteller at situasjonen ikke har gjort at han og kollegene snakker mindre om pressefrihet. Tvert imot.
– Vi har ikke noen spesiell del av utdanningen som er dedikert til dette feltet, men temaet er likevel overalt. Majoriteten av vår journalist-stab snakker om hva som skjer i landet og om hvordan journalistprofesjonen egentlig bør være, sier Szynol.
Han sier det er bred enighet blant hans kolleger om pressefrihetens situasjon i Polen.
– De aller fleste tenker som meg. Stort sett er instituttene kritiske til endringene som skjer i nasjonale medier i Polen. Jeg tror flertallet vil si at pressefriheten er truet, sier Szynol.
Frykter feige forelesere
Førsteemanuensisen er likevel bekymret for at enkelte kolleger vegrer seg for å snakke om pressefrihetssituasjonen.
– Noen unngår å diskutere dette i et forsøk på å fremstå nøytrale. Men jeg syns at i en situasjon som denne, hvor en grunnleggende del av demokratiet er truet, da bør vi snakke om høyt om det. Vi bør ikke late som vi er nøytrale eller som at vi ser begge sider av saken, sier Szynol.
Han er også bekymret for at studentene skal drive med selvsensur eller være forsiktige med å være kritiske med tanke på å begrense sine muligheter for jobb.
– Det er mulig, hvis denne situasjonen vedvarer, at jobbsøkende studenter vil være redde for å avsløre sine sympatier. Så det er en mulig trussel, sier han.
– Anser du deg selv og de andre professorene som pressefrihetens forkjempere?
– Ja, det er vi! Vi er truet og noe er galt. Politikerne forsøker å begrense tilgangen på kritisk og selvstendig informasjon. Dette vil jeg alltid protestere mot, sier Szynol.
– Professorene har valgt side
Journalist Henryk Malinowski, reagerer sterkt på uttalelsen. Han mener professorene ikke kjemper for ytringsfrihet, men for opposisjonspartiet Borgerplattformens interesser.
– At journalistikkprofessorene stadig tar opp at pressefriheten er svekket betyr at de har valgt side i politikken. De kan ha forbindelser til eller sympatier med opposisjonspartiet, og formidler dette synet i undervisningen. Men når du analyserer argumentene deres faller det sammen som et korthus, sier Malinowski.
Han mener at det sto dårligere til med pressefriheten under den forrige regjeringen.
– Før var statlig TV i Polen veldig politisk styrt. Før presidentvalget i 2015 fikk opposisjonskandidaten Duda bare 14 minutter med TV-tid, mens hans politiske motstander Komorowski fikk seks timer. I dag er det derimot omtrent likt fordelt hvem som får ordet. Altså er situasjonen bedre nå enn under den forrige regjeringen, sier han.
Malinowski avfeier også at journaliststudentene kan komme til å utøve selvsensur av frykt for å minske sine jobbmuligheter.
– De er ikke redde, det er latterlig å påstå. Alle snakker rett fra levra i Polen. Politisk korrekthet finnes ikke her, sier han.
Positive studenter
Malinowski får delvis støtte at Ewa Niewęgłowska som har studert journalistikk ved Universitetet i Łódź i Polen. Hun har også jobbet i en polsk avis og mener pressesituasjonen ikke er så ille som mange utenlandske medier vil ha det til.
– Jeg har aldri hatt problemer med å si eller tenke det jeg mener. Jeg har snakket med mine medstudenter om dette, og de mener det samme. Ja, i nesten 30 år hadde ikke journalister pressefrihet i Polen. Men nå er det helt annerledes. Vi har aviser som Gazeta og Newsweek Polska hvor folk kan lese om det regjeringen ønsker å skjule, sier hun.
Likevel mener Niewęgłowska at pressesituasjonen i Polen kunne vært bedre.
– Mediesituasjonen i Polen er langt fra perfekt. Vi har en svært konservativ regjering, som har gjort noen kritikkverdige lovendringer. Statlig media og spesielt TV er veldig partiske. Men det er langt fra noe autoritært regime, sier hun.
Hun synes samtidig at partiske aviser ikke nødvendigvis er et hinder for pressefrihet.
– Alt avhenger av hva du velger å lese, og hva slags politisk orientering du har. Det er åpenbart at du aldri vil få lese om suksess for en venstreorientert politiker i en høyrevridd avis, sier Niewęgłowska.
Tror på endring etter valget
Førsteemanuensis Adam Szynol mener likevel at polsk presse har en stor jobb foran seg.
– Vi må tenke på hvordan vi kan gjenoppbygge folks tillit til mediene i fremtiden. Men det kan ikke skje ennå, ettersom vår nåværende regjering ikke syns de gjør noe galt, sier han.
Szynol tror på endring allerede fra neste valg.
Enn så lenge vil han fortsette å snakke om pressefrihet med studentene sine.