Drømmer, telefontigging og medieflauser

– Er det tøffere enn jeg hadde trodd? Ja. Er det mer jobb? Selvfølgelig? Er det kult å gå og be om penger? Det er ikke det, sier Birger Lie energisk. 

Han er gründer og sjef i Shareactor, som jobber med utviklingen av backend, altså den delen av en database som ligger nærmest der dataene er lagret. Det blir noen våkenetter for Lie, men siden 2015 har han gått fra å starte et eget selskap til å ha 12 ansatte.

I dag har de kontorer i fjerde etasje på Mesh, et såkalt coworking space. Ved to hvite pulter sitter Lie sammen med amerikanske George Wesley lent over et excel-ark på dataskjermen. Bak skjermen er et stort maleri i skrikende grønt og et par brune sofaer. De to diskuterer stille selskapets finanser. 

– Det å plukke opp telefonen til noen du ikke kjenner og selge noe du vet de ikke har et brennende behov for – det er en tøff jobb. Men det er gøy da. Det er gøy å skape ting, gøy å lykkes med det å skape noen ting, sier Lie. 

Stå opp

Senere er det tid for det daglige stand-up-møtet til Shareactor – hvor alle på kontoret samler seg foran en pc-skjerm for å snakke med israelske Yonatan Alexander, som sitter i Groningen. Datamaskinen blir plassert på et skrivebord, og de fem som er på jobb kjemper om plass foran skjermen. Under hele samtalen fikler kollegene med en liten rød ball (se bildeserie i bunnen av saken). 

Lie forteller om estimater som tilsier at markedet for deres plattform vil være rundt 80 milliarder dollar innen 2023. Om Shareactor får en markedsandel på 10 prosent vil det gå godt, sier han. 

Alle ler, inneforstått med hvor utopisk det ville vært. Han fortsetter i samme spor når han snakker om en samtale han hadde med et annet selskap, der han sa de hadde ambisjoner om verdensdominanse. Tross den spøkefulle tonen, er han smertelig klar over hvor avhengig han er av investorer og andre som kan støtte opp om prosjektet.

– I den settingen vi er nå er det utrolig vanskelig å bli tatt seriøst. Og jeg tror heller ikke de har noen forståelse for det. Maktbalansen her er ganske interessant. Alle har det liksom greit, og det betyr jo ikke så mye når det ikke er ditt selskap, sier Lie. 

Nylig innførte Startupblab, hvor en rekke gründerselskaper jobber, NHO-foreningen Abelia og Telenor kjøreregler for gründere og selskaper etter en rekke konflikter mellom mindre gründere og større selskaper.

Voksengründerne

Noen steder har gründerne et svært tett forhold til investorene. 

Omtrent 10 minutter fra kontorene til Shareactor er Arkwright X, en inkubator integrert i et konsulentselskap med samme navn. Arkwright går vanligvis inn med 0,5 til 1,5 millioner kroner i de få bedriftene som blir tatt inn i kontorene i øverste etasje på Aker Brygge. Fra et stort vindu i resepsjonen kan man skue ut over Oslofjorden. 

Bedriftene betaler langt mindre i leie enn det koster for Arkwright å ha dem der. Med på kjøpet får de blant annet støtte fra kommunikasjonsrådgiverne i First House, i tillegg til kontakt med en rekke andre mektige selskaper som BAHR og Danske Bank. 

I den ene delen av kontorene sitter gründerne. En bedrift har vokst så mye at de rev ned en vegg for å utvide rommet der de holder til. Tross det lille rotet som deretter har oppstått, sitter de fleste ved knallhvite, generiske, nesten sterile skrivebordspulter. 

Plutselig dukker toppsjef Anders Kvåle opp. 

– Er det kule offices? Har du sett James Bond Room? Har du sett toalettene? spør Kvåle med en latter. Han spøker om toalettene, men James Bond er ingen vits. 

James Bond-rommet er Arkwrights aller helligste møterom med en skjult dør, hvor man ikke kan se om det sitter noen inne. Og rommet er faktisk innredet som om det er fra en James Bond-film. Det er ikke vanskelig å se for seg skurker som Goldfinger eller Mister Brown snu seg rundt i stolen mot den skjulte døren og si «jeg har ventet dem, mister Bond» (se video). I dag er det imidlertid ingen superskurker i rommet, men noen som har et helt vanlig møte. 

Lærer av de beste

Hos Arkwright er det ofte møter hvor bedrifter som har kommet litt lenger i prosessen kommer innom for å fortelle om veien dit. I dag er det Magnulf Pilskog og Erik Bakstad fra teknologiselskapet Ardoq. Pilskog har ingen utdanning, og begynte å kode da han var 9. For å holde bedriften gående betalte han en gang Bakstad frem til de fikk penger fra investorer. 

– Alle sesjoner som dette når folk sier hva de har gjort feil – det er bare bullshit. Det er alltid så mye kontekst som gjør det vanskelig å gi generisk råd, sier Bakstad.

Noen råd hadde de imidlertid, blant annet til gjengen i Simulation Finance (se video). For mens Pilskog og Bakstad har nådd frem til noen av de største potensielle kundene, er Simulation Finance fortsatt i oppstartfasen. Og de lurer på hvordan de skal nå frem til de store gutta.

Selskapet er et av fire selskaper som har blitt tatt inn av Arkwright X. Det store spørsmålet nå er som de sier selv: «Will the dog eat the dogfood», som er et vanlig uttrykk i gründermiljøet om å nå frem til kundene. 

Laget eget business forum 

I noen halvslitte lokaler i Fredensborgveien er Christoffer Omberg og Marius Røed Wang i full sving med forberedelser til Oslo Business Forum sin neste konferanse som går av stabelen allerede i begynnelsen av november. For bare et og et halvt år siden lanserte guttene konseptet  for første gang, og den første konferansen ble holdt 17. november 2016 med foredragsholdere som Øystein Spetalen, Hanne Kristin Rohde og Google Norge- sjef Jan Grønbech. 

Rundt det lange bordet på kontoret i Fredensborgveien sitter tre andre ansatte og jobber med innholdsplattformen til selskapet som de nylig lanserte. De satser også på video, podcast og digitale konferanser. 

— Jeg vet ikke om du har sett den Purpose-filmen? spør Wang.

—Nei?

Marius tar seg i håret og ler. Vi er på vei til Vika for å hente bilen hans som skal ta oss til Lillestrøm. Guttene skal se på lokaler til hvor forumet kan arrangeres neste høst. Planen er å satse internasjonalt og få inn flere internasjonale foredragsholdere. Da trengs det plass.

—Nei, det er litt vanskelig å forklare, du må nesten se den selv. Det var en søndag. Christoffer og jeg satt oppe på BI og hadde akkurat blitt ferdige med å redigere den filmen og tenkte: Det her er den beste filmen vi har laget så langt, sier Marius mens han ler.

Filmen han sikter til er den første promoteringsvideoen til Oslo Business Forum, der de hadde fått inn to konsulenter fra Brainwells for å fortelle om viktigheten av at bedriftene har et  “purpose”. Filmen ble raskt plukket opp av mediene og gikk viralt på sosiale medier for bruken av anglesismer og engelske buzz-ord. 

—Mandagen etter så dro vi til Molde for å møte Ole Gunnar Solskjær. Vi slapp filmen halvannen time før møtet vi skulle ha med han. Så kommer vi ut, skrur av flymodus på mobilen og innser at det koker på sosiale medier. Rekkevidden var helt sinnsyk, selv om omtalen ikke var så positiv, forteller Omberg. 

Droppet ut av BI og satset en halv million 

Reisen fra Næringslivsdagene på BI til nå å arrangere sin tredje konferanse har vært stor. Omberg begynte på siviløkonomiutdanningen på BI i 2012, mens Wang startet på økonomi og forretningsjus i 2013. På skolen samarbeidet de med å hente en internasjonal foredragsholder til Næringslivsdagene på BI. Drømmen var å hente Sir Alex Ferguson som foredragsholder og trekkplaster. 

—Så ringte det en dag fra Manchester. Det var Sir Alex Ferguson. Det ble fortalt at han kunne komme til Oslo i løpet av 2016. 

Planen var å få med BI på laget og få til et samarbeid med studentorganisasjonene, men mottakelsen fra handelshøyskolen var lunken.

— De lo egentlig litt av ideen vår. Også var de bekymret for den økonomiske risikoen som var ganske stor. Det var da vi bestemte oss for å droppe ut av skolen, og satse en halv million hver på dette, forteller Omberg.

 Siden skolen ikke ville ta den økonomiske risikoen ved å hente fotballmanageren, valgte guttene å gjøre det på egenhånd. I løpet av en uke hadde de sendt inn papirer til Altinn, hentet inn penger og opprettet selskapet Walkover AS. 

Satser videre

Selv om de slet med å selge de første billettene, klarte de å samle nesten 1000 beslutningstakere til den første konferansen. 

— Etter den første konferansen var vi ikke sikre på om vi skulle fortsette. Da hadde vi gått nesten et år uten lønn, og endte med å gå 49 000 kroner i minus, men så fikk vi så utrolig gode tilbakemeldinger på dagen, sier Omberg. 

Nå har de allerede planlagt to nye konferanser i 2018, startet egen podcast og ansetter flere. Det første som slår deg på kontoret i Fredensborgei er at det er ungt kontor. Den eldste er 27, mens den yngste er 22. 

— Som regel er det de gamle som skal prøve å finne markedsaktiviteter som skal nå de unge, men her er det bare helt motsatt. Her er det de unge som har funnet på noe som skal nå de eldre, så rollene er ganske snudd.