Internasjonal Dugnad ønsker mindre forbruk av plastposer, og større bevissthet rundt miljø. Foto: Sonja Haaland 

11 000 droppet plastposen

Internasjonal Dugnad oppfordret til å kun bruke én ny plastpose fra butikken i uka. Det gikk over all forventning.
Onsdag, 1 november, 2017 - 13:29

Internasjonal Dugnad

Internasjonal Dugnad er den norske avdelingen av Service Civil International, SCI, en verdensomspennende fred- og utvekslingsorganisasjon som ønsker å bidra til internasjonal forståelse, fred og solidaritet, hovedsakelig gjennom å arrangere arbeids- og studieleirer.

De har sendt frivillige leirdeltakere mellom 18-70 år på dugnadsleirer rundt om i verden siden 1939. Dugnadsleirene har ulike tema som “environmental protection” og “climate and sustainable lifestyle”.

17. september startet Facebook-arrangementet: ”Tar du en utfordring? – Prøv å bruke kun én ny plastpose i uka!”. Utfordringen fikk fort 11 000 deltakere. Internasjonal Dugnad skriver på arrangementet at de ønsker å endre vanene hos folk. Derfor skulle utfordringen vare i seks uker i håp om å sette i gang nye vaner og skape bevissthet rundt forbruk og plastikk. Utfordringen ble avsluttet på mandag. 

Nordmenn bruker 180 plastposer hver i året

Leder for Internasjonal Dugnad Norge, Karoline Paulen, forteller at de ville oppfordre folk til å leve mer miljøvennlig.

– Vi ville lage en kampanje som oppfordret folk til å leve mer miljøvennlig, samtidig som den lille organisasjonen vår ble mer kjent. Vi tenkte å utfordre venner og kjente, og hadde ingen idé om at hele 11 000 personer til slutt ville delta i kampanjen. Det har gått over all forventning, sier Paulen til Journalen.

Paulen sier at ideen om en slik utfordring kom etter Dagbladets artikkel om at nordmenn bruker 180 plastposer i året.

– Vi i styret synes dette tallet var altfor høyt, og startet å regne på hvor mange plastposer man faktisk bruker i uken, og slik ble denne idéen født, sier Paulen.


Nordmenn bruker totalt en milliard plastposer i året. Foto: Sonja Haaland

Syr egne bomullsposer

På Facebook-arrangementet har deltakerne delt erfaringer og tips til hva man kan gjøre for å ikke bruke plastposer. En av deltakerne var Liv Knudsen Holand (48) fra Osen kommune i Sør-Trøndelag. Hun forteller at hun ikke alltid har vært miljøbevisst, men at det har endret seg med årene.

– Jeg ser på hva som skjer rundt oss og ser på enorme mengder med søppel i havet, på strendene og i skogen. Det er ikke veldig trivelig å vasse i dette når en egentlig vil se ren natur. Plastposer, kasser, flasker, garnkuler og støvler er det nok av i vannkanten, sier Holand til Journalen.

Holand ville delta på utfordringen for å bli mer bevisst og for å begrense sin egen produksjon av søppel. Hun sier at å bruke en plastpose i uka gikk bra etter hvert. 

– På butikkene tar mange med poser av gammel vane. Jeg har sydd poser til frukt og grønnsaker av hvitt bomullsstoff. Det kan brukes og vaskes i mange år. Noen er også kjøpt og lagt i bil, klar til bruk. Jeg handler noen ganger på liten butikk hvor kjøtt og fisk ikke er pakket i plast. Ferskvarer pakkes i papir eller vokset papir, samt at de bruker handleposer i papir. Vi må støtte slike butikker, oppfordrer Holand. 

Det finnes alternativer i butikk

Mølleren Sylvia i Hegdehaugsveien er en uavhengig matbutikk som selger økologiske og mest mulig kortreiste dagligvarer. I tillegg selger de bomullsposer og handlenett som kan erstatte plastposene i dagligvarebutikken. 


Heklede bomullsnett kan erstatte engangsposene i frukt- og grønnsaksdisken. Foto: Sonja Haaland


Mølleren Sylvia tilbyr varer i løsvekt for å unngå plastemballasje. Foto: Sonja Haaland

Internasjonal Dugnad oppfordret til å donere 10 kroner dersom deltakerne brukte mer enn én plastpose i uka

– Vi har fått inn 2330 kroner, og 95 prosent av disse kommer fra slekt og venner som ville støtte oss. Vi tror at man kan bli mer motivert til å slutte å bruke plastposer dersom man må betale per plastpose man bruker, men det er selvsagt helt frivillig å donere penger til oss, sier Paulen.

Paulen sier at Internasjonal Dugnad ikke har noen store inntekter, og at de hele tiden må tenke på økonomien slik at organisasjonen kan driftes videre.

– Det er vanskelig å få folk i Norge til å støtte frivillige organisasjoner de ikke har hørt om før. I England og USA er det er vanligere å samle inn penger til frivillige organisasjoner via kampanjer som dette, men det var verdt forsøket. Selv om vi ikke har fått inn så mye penger, så tror vi at mange er blitt mer miljøbevisst, og at flere har fått øynene opp for vår organisasjon. Det er kjempeflott, sier Paulen.