Eva Marie Iri Skjødt (33) er flittig bruker av bytteboden på Sagene. Foto: Synne Eggum Myrvang.

Mener nordmenn må dele mer

– Om ti år håper jeg hver eneste skole har en bod som dette, sier Jürgen Breiter, initiativtaker bak den første bytteboden av sitt slag i Oslo.
Fredag, 3 november, 2017 - 16:32

Konseptet med den lille boden som ble satt opp på Sagene i mai, er at hvem som helst setter fra seg ting de ikke trenger. Senere kan noen som har bruk for det komme og ta det - helt gratis. Den er blant flere initiativ i Oslo for bedre delingskultur - deriblant en gratisbutikk på Tøyen. 

Innbyggerne sjøl har vært med på å snekre bytteboden sammen, og det er også de som bruker den. Blant dem er Eva Marie Iri Skjødt.

– Det er gøy å se at folk har tatt med seg det du har satt igjen. Akkurat nå står det ikke så mye her, men det har vært stappfullt flere ganger, forteller hun.

– Hvorfor bør folk venne seg til denne bytte-tankegangen?

–  Er det engang et spørsmål? Vi lever i en tredje verden hvor vi trenger ting, men vi må få et forhold til tingenes verdi. Det er ingen vits i å bruke opp ressursene på å kjøpe og produsere nytt. Lærer man å bruke tilbud som dette, skjønner man at ved å gi, vil man også få noe tilbake, sier hun.

LES OGSÅ: Vil få bukt med plasten i havet

Mener nordmenn må dele mer

Prosjektet er allerede så vellykket at initiativtaker Jürgen Breiter håper å sette opp minst to nye boder i løpet av 2018. Og med vellykket mener han at den brukes: Ting settes inn, og forsvinner, med jevne mellomrom. 

–  Mange var skeptiske til alt som kunne skje med en bod full av ting som er åpen og ubetjent hele døgnet. Da svarer jeg at det jo ikke er mulig å stjele noe i en byttebod. Det er bare gøy hvis folk forsyner seg når de har behov for det. Men det er et spennende eksperiment. Folk kunne dumpet søppel her også, sier Breiter. 

Breiter er tysk, og har med seg delingskulturen fra Berlin. Der bodde han i et bokollektiv der beboerne delte på blant annet verktøy og bil. Her i Norge mener han bærekraftig bytutvikling i hovedsak dreier seg om prat og konferanser, og lite konkrete tiltak.

Han tror byttebodens suksess skyldes en veloverveid plassering.

– På vestkanten ville folk spurt “hva er vitsen med å gjøre så mye rart?”. Sagene er spennende fordi det er variert inntektsnivå i befolkninga, og miljøet for nye ideer og deling er tilstede. Folka der forstår sånt som dette, mener han.

Denne videoen fra bodens første levemåned viser strømmen av brukte ting som settes i boden og får nye eiere: 

LES OGSÅ: Gled en som gruer seg

Drømmer om at alle skoler får en byttebod

Bytteboden er det Breiter kaller et lavterskeltiltak: Den er enkel å sette opp, lett og anonym å bruke og forhåpentligvis inspirerende. Den er åpen hele døgnet, og ideelt sett fungerer den som en sosial skulptur som skaper interaksjon mellom mennesker og kan gi forbipasserende ideer, forklarer han.

Om ti år drømmer Breiter om at alle skoler har en byttebod, så barn og unge får lære at vi ikke alltid trenger å kjøpe nytt:

– Barn og unge har ingen arena å lære om varekonsum. En byttebod kan ikke redde verden, men den kan gi folk gode opplevelser og lære barn og unge om sunt forbruk, sier han.


Boden er satt opp i samarbeid med Sagene internasjonale flerkulturelle frivillighetssentral (SAIFF). De fikk 30.000 kroner i støtte fra bydelens pott med “grønne midler”. Boden er en gammel Fretex-container, og materialene er brukt fra før. Foto: Synne Eggum Myrvang

LES OGSÅ: Stor reduksjon i norsk klimabistand

Vil skape en jevnere verden

En gratisbutikk på Tøyen opererer med samme filosofi, men skiller seg fra bytteboden ved at den har betjening, begrenset åpningstid og større plass. Den drives på sin side uten økonomisk støtte. Gratisbutikken har åpent to ganger i måneden, og arrangeres av Omstilling Gamle Oslo og Tøyen Frivillighetssentral, som får låne lokale av Aktivitetshuset K1. Fredrik Hossmann, en av driverne, sier meninga er at folk kan kan la tingene de ikke bruker få et nytt liv hos noen andre.

– Kom med en pose og dra med en pose. Det er hovedregelen, sier han, men understreker at man ikke levere ting for å kunne ta med seg noe.

– I tillegg til miljøtanken bak butikken er også en ide om å skape en jevnere verden, sier Hossmann.

Estrella Fernández fra Tøyen Frivillighetssentral hjelper til med gratisbutikken. Hun er vant til dette fra hjemlandet Spania, hvor det er vanlig med gratisbutikker i storbyene.

– Det er som en sosial bevegelse som kommer fra folks eget initiativ. Selvorganiserte grupper og naboer som har fått plass til å drive, sier Fernández.


Estrella Fernández rydder å plass varer i gratisbutikken på Tøyen. Foto: Camilla Klungland Ousdal

– Gratisbutikker ingen miljøredning

Ser vi kun på miljøaspektet med gratisbutikker er ikke tiltak som dette den store redning, mener Olaf Brastad, seniorrådgiver for industri og avfall i Bellona. Brastad mener det aller beste ville være om forbrukerne var klar over miljøfotavtrykket til produktene de kjøper fra start.

– En gratisbutikk viser at vi ikke har hatt en holdning til det vi skal kjøpe og forbruke i utgangspunktet, og dét er en stygg praksis, mener han. Ideelt er man, fra man kjøper et produkt, klar over hvordan det er produsert og hvilke miljøgifter som har blitt sluppet ut i prosessen, sier Brastad.

LES OGSÅ: Nytt kafékonsept for unge

Ble bevisst etter full kjøpestopp

Miljøblogger Johanne Sæther Houge hos Grønne jenter var lenge miljøbevisst, bare ikke på forbrukersida. Før hun hadde kjøpestopp i to og et halvt år, var hun det hun kaller en “superforbruker”: Hun fant glede i å shoppe billig på Hennes & Mauritz etter en stressende dag på jobb. Etter hun sluttet å kjøpe nytt, ble hun mer bevisst på hva hun kjøper - og det føltes godt:

– Det var enkelt og befriende. Fokus på jenteturer ble heller å oppleve enn å shoppe. Nå kan jeg kjøpe litt nytt igjen. Jeg har eksempelvis bestilt meg en ullegenser jeg har ønska meg skikkelig lenge. Det er mye bedre enn å fylle opp med masse ting man ikke får noe forhold til eller egentlig liker særlig godt, sier hun.

Bloggkollektivet tester ut bærekraftig livsstil med både vellykka og mindre vellykka resultat. Houge har verken vært i bytteboden eller i gratisbutikken, men er flittig deltaker på byttemarked. 

– Tradisjonen for å arve er tross alt lang. Å bytte gjør at man kan få en ny garderobe uten at det koster noe. Dessuten har plaggene en historie, og jeg synes det er fint å vite at mine klær får et liv videre. Det som er bra for miljøet er ofte bra for oss også, det gir en god følelse, sier Houge.

– Minigjenbruksstasjonene rundt om er også små skattekister. Og skal man virkelig pynte seg, finnes det et par aktører som leier ut pentøy, forteller hun.