Lite ressurser til etterforskning av voldtekt

I rapporten Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) lagde i 2014, som handler om vold og voldtekt i Norge, kommer det frem at det er veldig få av tilfellene som blir anmeldt, og nesten ingen fører til dom. Tina Skotnes er psykiatrisk sykepleier, kommunikasjonsansvarlig og veileder på DIXI Ressurssenter mot voldtekt. Hun forteller at rundt 10 prosent av alle voldtekter anmeldes, men at 80 prosent av sakene som anmeldes blir henlagt. Hun mener vi trenger mer ressurser til voldtektsetterforskning.

Har ikke nådd målet

Politiet startet for noen år siden en 130 dagers saksbehandlingsfrist for anmeldte voldtektssaker. Ifølge poIitiets nettsider oppnådde de i fjor en økning på 22 prosent av saker som ble løst innen fristen. De har likevel ikke nådd målet om en 130-dagers garanti.

 – Det viktigste etter en voldtekt er at man raskt kommer i gang med etterforskningen. Hvis etterforskningen strekker seg over for lang tid kan viktige bevis bli borte, i tillegg til dette er det utrolig belastende for offeret, sier Skotnes. 

Avvikler juryordningen 

Det er flere eksempler på at en person har blitt dømt i tingretten, men frikjent etter anke i lagmannsretten. Skotnes har opplevd advokater som gjør et forsøk på karakterdrap av offeret på grunn av måten personen var kledd på da hendelsen skjedde. Hun er derfor glad for at juryordningen i lagmannsretten blir avviklet 1. januar 2018. 

Holdningsendringer i samfunnet

I Kripos siste rapport om anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling i Norge kommer det frem at mange av ofrene velger å ikke anmelde fordi de føler skam og skyld. Mange forteller aldri om hva de har vært utsatt for. Skotnes forteller at det lenge har vært behov for en holdningsendring i samfunnet. Hun opplever at tiltak som blant annet “me too”-kampanjen og “Skam”-episoden der hovedkarakteren Noora ble usatt for et seksuelt overgrep, har hatt en positiv effekt på åpenhet rundt temaet.