Eksempel på hvordan en ruskontrakt kan se ut. FOTO: Karoline Spanthus Bjørnfeldt

— Etterlyser mer enn bare urinprøver

I løpet av det siste året har det vært en dobling av antall ungdommer på ruskontrakt. Flere setter spørsmålstegn ved om ordningen fungerer som den skal.
Onsdag, 21 februar, 2018 - 10:48

– Vi mangler omsorgen rundt det, sier helsesøster Camilla Rørtveit ved Ullern helsestasjon til Journalen. 


Helsesøster ved Ullern helsestasjon, Camilla Rørtveit. FOTO: Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Regjeringen oppgir på regjeringen.no at den har som mål å gripe inn på et tidlig tidspunkt overfor unge brukere. Hensikten er å forebygge videre bruk av ulovlige rusmidler. Ruskontrakten er en alternativ reaksjon i saker med mindre alvorlige narkotikalovbrudd. I stedet for å straffe rusbruken med en bot, kan den mindreårige velge å skrive under på en ruskontrakt med politet. Da må man avlegge ukentlige urinprøver for å vise at man ikke gjør det samme igjen. 

Innholdet i ruskontrakten varierer fra kommune til kommune. Helsesøster ved Ullern Helsestasjon, Camilla Rørtveit opplever å ikke ha nok tid til gode samtaler rundt det hele. 

– Hvis det bare gjennomføres urinprøve-kontrakter, så er jeg ikke sikker på at det har så innmari mye hensikt annet enn at noen kanskje slutter å røyke i en periode. Det kan jo ha en langvarig effekt, men ikke nødvendigvis.

Oslo politidistrikt har ikke vært tilgjengelig for en kommentar om ruskontrakt-ordningen i Oslo.

Ikke nok med bare urinprøver

Ester Nafstad er leder og talsperson for organisasjonen Normal Norge, som ønsker å endre norsk cannabis-lovgivning. Hun synes at ordningen med ruskontrakt minner om et kontrollregime. 

- Vi etterlyser mer samtale, sier hun til Journalen. 

Hun mener videre at kontrakten er gammeldags, og at den bør oppdateres i takt med ny kunnskap om rus. 

Hør hele radioreportasjen her: 


Leder og talsperson i Normal Norge, Ester Nafstad. FOTO: Karoline Spanthus Bjørnfeldt

 

 

 

Emneord: