Tiltalte erkjente ingen straffeskyld for påstander om NAV-bedrageri

Onsdag 14. februar måtte en mann møte i retten, tiltalt for å urettmessig ha tilegnet seg støtte fra NAV, og for falsk forklaring ved tilegnelsen av denne.

Det var i 2013 og 2014 at tiltalte over tre perioder skal ha sendt inn meldekort til NAV med uriktige opplysninger om hvorvidt han hadde vært i arbeid eller ikke. Gjennom dette skal han urettmessig ha fått utbetalt rett over 80.000,- i dagpenger.

Erkjente ingen straffeskyld

Tiltalte erkjente ingen straffeskyld på noen av tiltalepunktene da han fikk presentert tiltalen av påtalemyndighetens representant, aktor Andreas Kruszewski. Han hevdet å ha handlet i god tro.

I Kruszewskis innledningsforedrag fikk retten høre at tiltalte skal ha bedratt NAV. Tiltalte skal ha jobbet for ulike bemanningsbyråer samtidig som han mottok støtte, og det med vinnings hensyn.

Tiltalte mente at det var trist og rart at han hadde blitt anklaget slik, han hadde jo ikke gjort noe galt. Det hele dreide seg om misforståelser, han hadde kun jobbet to timer her og tre timer der og ikke vært i fast jobb. Venner hadde forklart ham at det var greit å jobbe 20 – 30 timer i måneden og samtidig få støtte fra NAV. Han hevdet også å ikke ha mottatt informasjon fra NAV om hvordan systemet med dagpenger fungerte.

– Vennene sa det var greit

På spørsmål fra aktor om hvorfor han ikke hadde fylt inn arbeidstimene på meldekortene, gjentok tiltalte at noen venner hadde sagt at dette var greit.

– Jeg tenkte at dette forstår de (NAV, journalistens anmerkning). Dette var ikke for å jukse, sa han.

– Har du ikke tenkt på at dette er penger for tapt arbeidsinntekt? spurte Kruszewski.

– Jeg hadde ikke jobb, jobb er en fulltidsjobb. Jeg jobbet ikke mer enn 25 timer i måneden. Dette forklarte venner at NAV har oversikt over, svarte tiltalte.

På spørsmål fra dommerfullmektig Pernille Wold om det stemte at han hadde søkt om dagpenger i tre ulike perioder svarte tiltalte at han ble overrasket, han kunne ikke huske at det var tre perioder.

Språklige problemer

Påtalemyndighetens eneste vitne var Judith Nybakk, rådgiver hos NAV. Hun informerte om saksprosessen hos NAV for å få støtte om vilkår, vedtak og informasjonen som gikk ut til brukerne, samt hva som skjer ved mislighold. Hun fortalte også mer spesifikt om tiltaltes sak, og kontakten som hadde vært der etter vedtaket om at tiltalte måtte betale tilbake det han hadde mottatt.

– Ga tiltalte uttrykk for at han forstod at han hadde gjort noe galt? spurte forsvarsadvokat Marius O. Dietrichson.

– Det var så vanskelig å forstå, så det vet jeg ikke. Jeg opplevde at han hadde språklige problemer, selv om det ikke stod notert noe sted i våre systemer, svarte Nybakk.

Hun informerte avslutningsvis at det lille utestående beløpet som tiltalte hadde igjen å betale ikke handlet om uvilje fra hans side.

Jobbet nærmere 50 timer i uken

Etter en liten pause var det tid for bevisframlegging. Her la aktor fram dokumentbevis på meldingskortene hvor det var fylt inn null timer i de aktuelle periodene. I tillegg presenterte aktor timelister fra bemanningsbyråene tiltalte hadde jobbet for. Summeringen av disse kunne vise opptil nærmere 50 timer i uken.

– Er det riktig at du har jobbet og fylt inn null timer? spurte Wold.

– Ja, men husker ikke helt periodene, svarte tiltalte.

– Du sa at vennene dine sa at du kunne jobbe 20 – 30 timer i måneden og at det ikke var noe problem. Hvordan tenker du dette harmonerer med timene arbeidsgiverne dine opplyser?

– Jeg har ikke jobbet fast, bare vikar. Dette er summen av alt.

Påstand om samfunnsstraff

I den avsluttende prosedyren oppsummerte aktor Kruszewski påtalemyndighetens påstander og bevisførsel. Det ble vist til tidligere dommer i lignende saker og påstand om straff.

Basert på beløpets størrelse og at tiltalte ikke er tidligere straffedømt ba aktor om 30 timer samfunnsstraff, subsidiært 20 dager fengsel. Tiltalte svarte på denne påstanden at dersom han ble funnet skyldig så aksepterte han samfunnsstraff.

Forsvarsadvokat Dietrichsons prosedyre fokuserte på forskjellen om «tiltalte må ha visst» eller om «tiltalte faktisk har visst».

– Han har gjort dette så godt han kunne, forsøkt å holde seg så lovlydig som han kan. Jeg har ikke grunnlag til å si at han lyver når han sier dette. Min påstand er at han behandles på mildest mulig måte, avsluttet Dietrichson.

Etter dette fikk tiltalte muligheten til å si noen siste ord. Han forklarte at han synes hele saken var veldig tung for ham.

–  Jeg er en lovlydig person og er villig til å ta den straffen jeg får.

– Bevisene taler for seg

Dette er en av de første sakene av slik karakter Kruszewski fører som aktor, men han sier han har rimelig god erfaring med dem fra sin tid som dommerfullmektig. Han synes saken egentlig gikk som forventet. Han sier at bevisene her taler for seg, og at det ofte er likhetstrekk i hvordan tiltalte reagerer i saker som handler om NAV-bedrageri.

– Forklaringene er som regel like. Man mottar penger så lenge man kan, så blir man tatt og unnskylder det etterpå med naivitet og uvitenhet, sier han.

Dietrichson kunne i etterkant kort informere om at han synes saken gikk greit.

Dom og eventuell straffeutmåling vil bli satt 23. februar.