Tekst og foto:
Lavere frykt og høyere tillit
– Vi ser at de skandinaviske landene er mer tillitsfulle til myndighetene, så under terror blir sosiale medier i større grad brukt til informasjon, støtte og hjelp, sa Bernhard Enjolras under presentasjonen av forskingsprosjektet "Sosiale medier når terroren rammer".
Torsdag, 15 mars, 2018 - 11:51
Bernard Enjolras forteller at landene som har en stor grad av mistillitt til egne mydigheter opplever større frykt som følge av sosiale medier. Enjolras er leder i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, og sammen med prosjektleder Kari Steen-Johnsen og deltager Atte Oksane prsenterte de i går prosjektet “Sosiale medier når terroren rammer”.
- Vi har presentert resultatene fra studien med vekt på hvordan folk brukte sosiale medier under paris-angrepet i november 2015, forteller Johnsen. Prosjektet har gjort undersøkelser i landene Norge, Finland, Frankrike, USA og Spania. Studien viser hvordan disse landene brukte sosiale medier under og etter angrepet.
Som resultat av undersøkelsene konkluderer Enjolras at bruken av sosiale medier under terror varierer fra land til land.
Hat utvikles
Atte Oksane fra Tampere Universitet i Finland og snakket om hvordan netthets og hat utvikler seg på sosiale medier under og etter terror. Tallene han presenterte viste at halvparten av de som deltok i undersøkelsen hadde blitt eksponert for netthets på sosiale medier. Tallene var høyest i USA.
– Sosiale medier gjør det mye enklerer å komme i kontakt med mennesker som deler de samme tankene og ideene. Mange blir medlemmer av aggressive grupper, og denne polariseringen av mennesker bidrar til å skape økt frykt, noe som leder til hatefulle ytringer på nett, sier Oksane.
Økende netthets
Oksane forteller også at denne trenden kun har økt siden 2015. I en undersøkelse fra 2017 viste deg seg at 20,4 prosent av Norges borgere opplevde å komme i kontakt med netthets, noe som ikke er langt unna USA med sine 25,6 prosent.
Studien er en del av et større prosjekt som heter Disruption, Social Capital and Resilience, som er finnansier av Forskningsrådet. Prosjektet skal være ferdig i september 2018.
Transpersoner får ikke den hjelpen de ønsker
Transpersoner får ikke den hjelpen de ønsker
Flere opplever at helsehjelpen til transpersoner i Norge er mangelful.
Sprengt bassengkapasitet og utrygge elever gjør svømmeopplæring på ungdomsskoler i Oslo krevende.
Ulik hjelp for dyslektikere
Ulik hjelp for dyslektikere
Utredningen og tilretteleggingen av dyslektikere i Stor-Oslo kan sammenlignes med bingo.
De usynlige pengene
De usynlige pengene
Norske fotballklubber tjener og bruker mer penger enn noen gang, men med nytt regelverk vet man ikke hvor mye som går til agenter.
Her er Oslos farligste skoleveier
Her er Oslos farligste skoleveier
Oslo er fylket hvor flest barn blir påkjørt. Ved Ila skole har de prøvd å advare om skoleveiene i flere år, men foreldrene mener kommunen ikke lytter.
Norsk psykiatri
Kritisk til ordninger i psykiatrien. Hevder de fleste får permisjon.