”Jacob” (41) hadde fast jobb, en årslønn lik gjennomsnittet ellers i landet og han eide sin egen leilighet. Han var mannen i gata og det var en fasade Jacob kjempet hardt for å opprettholde. Bak den, skjulte det seg en stor gjeld, skyhøye renteavdrag og gjentatte refinansieringer av leiligheten. “Jacob” var spillavhengig i 20 år.
– Utad var jeg oppegående og blid, og det var ingen som kunne se det på meg. Men jeg spilte døgnet rundt og bygde opp mye gjeld. I 2005 solgte jeg leiligheten, og fikk 400 000 kroner for den. Et år senere var pengene borte og erstattet med en gjeld på 200 000 kroner i stedet, forteller han.
“Jacob” tilhørte en av pasientgruppene som nå mister et behandlingstilbud på Sør-Østlandet. Han gikk til behandling på Bragernes i Drammen i cirka femten måneder, og mener han har stedet å takke for at han ikke har spilt en krone på tre år.
– Behandlingstilbud må ikke legges ned, det må forsterkes, mener den tidligere pasienten.
Borgestadklinikkene har lenge vært en av de private ideelle institusjonene Helse Sør-Øst RHF har kjøpt behandlingstjenester av. Etter å ha gått med underskudd i flere år, valgte klinikken å si opp avtalen i april 2016. Som en følge av dette utlyste Helse Sør-Øst RHF en anbudskonkurranse.
Av tolv tilbydere fikk fire behandlingsinstitusjoner videre avtale. Borgestadklinikkene, som hadde håpet på videre drift for alle sine fire behandlingsinstitusjoner, ”tapte” anbudsrunden og gikk fra 120 plasser til 57. Dermed må de nå legge ned avdelingene Loland i Vennesla og Bragernes i Drammen.
– Hvordan kunne dette skje? Hvordan skal det gå med pasientene våre? Vi var i sjokk og vi var i sorg, sier Ragnhild Myrholt, seksjonsleder på Borgestadklinikken, avdeling Bragernes, om da de først fikk vite at klinikken skulle legges ned.
– Tilbudet til unge mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet ble styrket i anbudet da det for denne gruppen var for dårlig kapasitet, sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag, Helse Sør-Øst RHF.
Ragnhild Myrholt, seksjonsleder på Bragernes, synes det er positivt at denne pasientgruppa får en styrkning i behandlingstilbudet. Likevel er hun bekymret for et redusert behandlingstilbud til sine pasientgrupper. Bragernesklinikken behandler mennesker med alkohol-, medikament og spillavhengighet og har også et tilbud til pårørende.
– En annen institusjon har ikke fått vårt tilbud, de valgte bare ikke å gi tilbudet til våre pasientgrupper. Vi kritiserer ikke Helse Sør-Øst som har tatt valget eller institusjonene som har fått plassene, men vi er lei oss for at det ikke blir satset på den pasientgruppa vi behandler. Det er synd at ingen ser disse pasientene, sier Myrholt.
Helse Sør-Øst oppgir at de nøye vurderte tilbudene i anbudskonkurransen ut i fra pris, kvalitet og behovet som fantes i regionen.
Helse Sør-Øst RHF mener det er god kapasitet for behandling av rus i regionen og at den gjennomsnittlige ventetiden er et bevis på det.
– Den gjennomsnittlige ventetiden innen TSB har det siste året vært synkende og var for 2017 samlet sett på 38,7 dager, hvilket er mer enn 20 dager lavere enn kravet, sier Frich fra Helse Sør Øst RHF.
Borgestadklinikken er en Blå Kors-institusjon og har behandlet rusavhengige i Drammen og omegn i over 40 år.
– Vi har hele tiden hatt ventetider og pasienter som har stått i kø for å komme til behandling. Vi har hatt fulle senger, så behovet er der, sier Ragnhild Myrholt.
Hun mener at man også må ta høyde for at spillavhengighet og alkoholavhengighet er et økende problem i samfunnet og at det da er galt å legge ned en institusjon som behandler nettopp dette. Hun viser til regjeringsplattformen fra 2017.
– Regjeringen sier de skal øke behandlingen til alkoholavhengige, også legger de ned en institusjon som har vært i 40 år. Det må da være billigere å fortsette å drive en institusjon enn å bygge opp på nytt, sier Myrholt.
– Tilbudet til pasienter med et alkohol- og/eller medikamentproblem er godt utbygget, både i poliklinikker og døgnbehandling hos private aktører og i helseforetak, mener Jan Frich.
Han oppgir blant annet Vestre Viken HF og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) i området m.f. som alternative behandlingsinstitusjoner til Bragernes. Han forteller også at en rekke av de private aktørene i regionen har særskilte tilbud til disse pasientgruppene.
Ragnhild Myrholt er ikke enig i at pasientgruppene tåler en reduksjon i antall behandlingsplasser.
– Er det ikke plass på institusjonene med separat behandling for alkohol- og medikamentavhengighet må pasientene behandles på institusjoner som også behandler tyngre rusmisbrukere. Det er vår pasientgruppe veldig fortvila over. De snakker ikke samme språk, som de sier, og de vil ikke behandles på samme sted, forteller hun.
I tillegg peker hun på at for rusmisbrukere, så er det et stort steg bare å bestemme seg for at man trenger behandling. Om køene blir lengre og den geografiske avstanden blir større kan det bli vanskeligere for mennesker å søke hjelp.
– Nå holder vi på med å hjelpe pasienter over i nye behandlingsløp. Nesten halvparten av pasientene på venteliste sier dessverre nei til å få behandling et annet sted. Det handler ikke om at man ikke får god behandling andre steder, men om at det er et stort skritt i seg selv å søke seg til behandling, sier Myrholt.
Jan Frich i Helse Sør-Øst RHF trekker frem at det er behandlingsinstitusjoner over hele landet knyttet til DPS og/eller ruspoliklinikker som har spesialisert seg på å hjelpe denne pasientgruppen.
– Personer i Drammen som søker behandling i spesialisthelsetjenesten for problemer knyttet til spilleavhengighet kan henvises til ruspoliklinikken ved Drammen DPS. Blå Kors poliklinikk i Oslo har også egne tilbud for spilleavhengige, sier han.
For Jacob, som tidligere var spillavhengig, er det vanskelig å se for seg å bli nødt til å pendle til Oslo for behandling. Han mener det var vanskelig nok å komme seg til behandling, så om avstanden og tidsrammen øker, så øker også risikoen for å ikke klare å følge behandlingsløpet, forklarer han.
– Det tar lang tid å bestemme seg, men det tar ikke lang tid å ombestemme seg, sier “Jacob”.
– De første timene var avgjørende. Jeg fant en sosionom som jeg fikk veldig god kjemi med. Hun ga meg håp og hun vant min tillitt. Når jeg gikk fra den første timen, tenkte jeg ”dette var jo ikke så ille”. Hun hjalp meg forså min egen adferd, mitt eget spill-monster, forteller “Jacob”.
Etter en tjue års avhengighet gikk til slutt regnestykket opp for han. Det var en lang kamp, men han har sluttet å spille og sitter i dag kun med et frivillig boliglån som gjeld. Han synes det er vanskelig å se en behandlingsinstitusjon med menneskene som hjalp han ut av problemene bli lagt ned. Han er også lei seg på vegne av de som ikke har kommet dit ennå. De som sliter med avhengighet og fortsatt er i behandling på Bragernes eller de som skulle ønske seg behandling i fremtiden.
– De skal avvikle en institusjon etter 40 år. Mitt holdepunkt var disse timene jeg gikk til, de gjorde at jeg klarte å slutte å spille. Jeg håpet at tilbudet skulle bli forsterket, avslutter “Jacob”.
Både pasienter og ansatte har engasjert seg i at Borgestadklinikken skal legges ned. Flere politikere har også kommet på banen og tatt opp saken i representantforslag og spørretimespørsmål. De peker på at rustilbud i regionen er svekket og ønsker å videreføre avtalen med Borgestadklinikkene frem til en permanent løsning der manglende er rettet opp.
– Det er kjempe bra, vi håper virkelig at regjeringen bevilger så vi kan drive videre mot et nytt anbud, avslutter Ragnhild Myrholt.
Bragernes-saken er til behandling i helse- og omsorgskomiteen. Klinikken har allerede sluttet å ta i mot nye pasienter og dørene stenges helt 1. juni 2018.
@twitter
facebook
YouTube
Instagram
Soundcloud