Ingrid Emma Jacobsen (t.v.) og Mari Nickoline Floden (t.h.) står bak kleskonseptet Oslo Unbranded. De ønsker å skape klær med affeksjonsverdi hvor mennesker kan uttrykke seg. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Avgjørende støtte til studentgründere

Norges forskningsråd delte nylig ut 13 millioner kroner til 13 forskjellige studentprosjekter. I august åpner nettbutikken til kleskonseptet Oslo Unbranded, som fikk millionstøtte i fjor.
Tirsdag, 24 april, 2018 - 12:57

På et kontor i femte etasje taster to unge kvinner inn kommandoer på en broderimaskin. Den durer høyt. Nålen hopper raskt på tilsynelatende ville veier, men på tøystykket formes et planlagt motiv, en tegning av et øye.

Ingrid Emma Jacobsen og Mari Nickoline Floden deler kontoret i Oslo sentrum med to skrivebord, en broderimaskin, et strykebrett, en dampmaskin til tøy og et stativ fylt med hvite skjorter.

Pengene til kontoret, utstyret, utvikling av produktet, reising for å overse produksjonen og alt det andre stammer fra ordningen STUD-ENT som ble opprettet i 2016. Oslo Unbranded mottok en million kroner fra ordningen i 2017. Nå forbereder de nettbutikken som skal åpne i august.

Midlene fra Norsk forskningsråd skal bidra til at studenter og nyutdannede masterkandidater kan utvikle kunnskaps- eller forskningsbaserte forretningsidéer. I år mottok ordningen 52 søknader.

Sikrere vektstang

Et av de 13 prosjektene som fikk tildelt midler gjennom STUD-ENT ordninger i år, er Gungnir Barbells. Det er et prosjekt som skal skape en enklere og sikrere treningsopplevelse med en ny type vektstang.


Audun Filip Sand, som er en del av teamet bak Gungnir Barbells, forteller at midlene de fikk først og fremst går til patentering. Videre skal de lage prototype. Teamet får ikke markedsført eller kartlagt produksjonsverksteder før patenteringen er i orden. Foto: Mathias Lien

– Teamet bak Gungnir Barbells består av studenter som har opparbeidet seg svært god forståelse for et spesifikt problem som kunden ønsker en bedre løsning på, og dette har de dokumentert med intensjonsavtaler med potensielle kunder, sier Kai Mjøsund, avdelingsdirektør for forskningsdrevet innovasjon i Forskningsrådet.

Teamet bak prosjektet består av Audun Filip Sand, Markus L. Hansen og Andreas Bossonney Gundersen. De er studenter fra masterprogrammet for entrepenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I tillegg har Sand og Gundersen erfaring fra treningsbransjen, og Hansen som er ingeniør, har erfaring fra produksjon og design.

Viktig med nettverk

Sand forteller at midlene fra STUD-ENT-ordningen har vært veldig viktig for prosjektet deres. NMBU har også spillt en stor rolle i idéutviklingen til prosjektet.

– Alle i teamet tar en master i entreprenørskap ved NMBU. Nettverket vi har fått, mentorene, lærerne, ideverkstedet på Ås, og ikke minst Inkubator Ås, har vært meget viktig for oss i fasen frem til nå, sier Sand.

Sand mener det er lurt å snakke med andre om idéer. 

– Man burde dele det man har, få feedback og få ballen til å rulle derfra. Ikke vær smart alene. Du må få andre sine synspunkter på idéen din, sier Sand.

– Drømmen videre er å skape en bærekraftig bedrift, sier han.

– Helt uvurderlig


Broderimaskinen gjør at kundene kan være med å skape personlige skjorter. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Broderimaskinen stanser brått idet nålen er ferdig med å sy motivet inn i tøystykket. Den sorte tråden på det hvite tøyet får øyet, som er tegnet på frihånd, til å stå tydelig frem.

Midlene som Oslo Unbranded fikk via STUD-ENT-ordningen, har vært svært vesentlig for utviklingen av prosjektet.

– Jeg har av og til tenkt på hvor vi hadde vært om vi ikke fikk den støtten. Det er helt uvurderlig. Og det er penger uten strings attached. Hvis du har investor, så skal han ha en del av kaka, aksjer, kanskje meninger om selve prosjektet, sier Jacobsen.

Bærekraftige klær

Oslo Unbranded skal være et bærekraftig og etisk produsert kleskonsept hvor kunden kan skape en personlig skjorte. Dette mener Floden og Jacobsen gir klær en affeksjonsverdi som fører til at man tar vare på klærne og ikke bytter dem ut så fort. De vil at mote skal handle om å uttrykke seg og ikke kun om forbruk.


 Mari Nickoline Floden (t.v.) og Ingrid Emma Jacobsen (t.h.) ønsker å ha kontroll i alle ledd av produksjonen, blant annet arbeidsforholdene i fabrikken. De forteller at det er en stor oppgave. – Vi får ikke gjort alt fra starten, men vi er på riktig vei, sier Jacobsen. Foto: Camilla Klungland Ousdal

– I tillegg til å ha en positiv innvirkning på miljøet, så handler det også om å ha en positiv innvirkning på mennesket. Vi vil ta tilbake det med kvalitet og unikhet, men også hvordan man kommuniserer en merkevare. Det er derfor det heter Unbranded. Du er din egen merkevare, sier Floden.

Floden og Jacobsen opplevde å få søknaden avvist to ganger før de mottok midler gjennom STUD-ENT-ordningen tredje gangen de søkte. De forteller at det handler om å jobbe videre med idéen og ikke å gi opp.  

– Man må «go for it». Ikke gi seg. Vi trenger nye idéer. Og Norge trenger i hvert fall innovasjon, sier Floden.

Jacobsen mener at man må tenke utenfor boksen når det kommer til nyskapning.

– Stol på deg selv og snakk med folk. Det er kjempeviktig å snakke med folk. Ikke sitt og kvern på idéen alene, sier hun.

Vil styrke entreprenørskap

Kai Mjøsund i Forskningsrådet forteller at flere prosjekter melder om at støtten gjennom STUD-ENT-ordningen, både midler og råd, har vært helt avgjørende for å ta valget om å starte opp.


Kai Mjøsund, avdelingsdirektør for forskningsdrevet innovasjon i Forskningsrådet, forteller at forretningsideer de støtter ikke trenger å være knyttet til en spesiell bransje. – Studenter fra absolutt alle studieretninger kan søke ordningen, sier han. Foto: Forskningsrådet

– STUD-ENT-ordningen har ambisjoner om å bidra til å styrke entreprenørskapskulturen i universitets- og høyskolesektoren og bidra til utvikling av nytt næringsliv, sier Mjøsund.

Studentgründere som mottar midler får videre oppfølging av Forskningsrådet. Prosjektet skal ha milepæler og det skal leveres rapporter til Forskningsrådet underveis.

– De prosjektene som får bevilgning, blir utfordret før kontrakt inngås på at de må ha en prosjektplan med tydelige leveranser på hva som skal oppnås i prosjektet. Forskningsrådets midler er skattebetalernes penger som skal forvaltes best mulig, sier Mjøsund og legger til at det er risikoprosjekter hvor ikke alle vil lykkes.

Må ha forretningsplan


Kvinnene bak Oslo Unbranded ønsker at kleskonseptet skal ha en positiv innvirkning både på miljø og mennesket. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Midt imellom broderimaskinen og stativet som bugner av hvite skjorter diskuterer de unge kvinnene i Oslo Unbranded hvilket design de skal ha på skjorten de jobber med. En kunde har bedt om å få ordene «After this, hell should be easy» brodert på ryggen til skjorten.

– Vi tenker London Unbranded og New York Unbranded. Vi vil gå internasjonalt om noen år, men først må vi mestre det norske markedet. Først og fremst skal vi selge fra egen nettbutikk. Vi har lansering i august, sier Jacobsen.

Selv om man brenner for en idé, så må forretningsplanen ligge i bånn, påpeker kvinnene i Oslo Unbranded.

– Man må finne balansen. Om man ikke tjener penger, så får man ikke gjort noe, og da bidrar man ikke til samfunnet heller, sier Floden.