Fengselsleder: – Vi har nådd smertegrensen

I 2014 trådte den daværende blå-blå regjeringens ABE-reform i kraft. Fem år senere vil kuttene i kriminalomsorgen ha nådd 158 millioner kroner. 

– ABE-reformen handler først og fremst om en effektiv og god bruk av skattebetalerenes penger, sier Høyre-politiker Guro Angell Gimse.

Reformen skal i utgangspunktet effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor, men flere aktører mener den rammer på feil sted.

– Ideelt sett så skjønner jeg jo reformen, men det er bare hvordan den slår ut. Det blir vår utfordring, som merker det hver dag i det daglige arbeidet, sier leder i Berg fengsel, Tor Arne Markussen.

Tenker sparing daglig

Hos Berg fengsel har de flere ledige stillinger de ikke kan fylle på grunn av dårlig økonomi. Markussen forteller at de hver dag må tenke sparing. 

– Jeg opplever at vi har nådd en smertegrense, egentlig for ganske lenge siden, forteller han.

Utelukker ikke endringer

Gimse, som sitter i Justiskomiteen, sier at hun forventer at kriminalomsorgen, i likhet med andre offentlige etater, ser gjennom pengebruken sin. Likevel utelukker hun ikke eventuelle justeringer i form av kompensasjoner til kriminalomsorgen.

– Vi vet at situasjonen er tøff, sier Gimse.

Vil satse på kriminalomsorg

– Jeg er bekymret for at dette kan gå ut over den gode statistikken og den gode kriminalomsorgen som vi har hatt i Norge, sier SV-politiker og medlem av Finanskomiten Kari Elisabeth Kaski. 

Rita Bråten, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, mener man bør satse på kriminalomsorgen for å unngå tilbakefall. 

– Alle de som kriminalomsorgen klarer å snu, eller endre adferd på, gjør jo en trygghet for samfunnet, sier Bråten.