Borettslag ansvarlige for vår beskyttelse

– Tilfluktsrom er noe som har vært et litt ullent tema, og det handler om hvor ansvaret skal ligge, sier Sverre Bakkeli, avdelingssjef for Beredskapsetaten i Oslo.

Bakkeli kan videre fortelle at det er en stund siden tilfluktsrom var høyt oppe på prioriteringslista. Det er ikke lenger en plikt å bygge tilfluktsrom i private boliger, men myndighetene mener rommene fortsatt er sentrale i vår sivile beskyttelse.

– Eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes, selv de eldste tilfluktsrommene gir en beskyttelse ved bruk av ordinære stridsmidler ifølge Tom Labråten, sivilforsvarsinspektør i Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt.

Mange tilfluktsrom trenger oppgradering

I desember 2016 la Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) frem en rapport som konkluderer med at det fortsatt er behov for varsling, evakuering og tilfluktsrom dersom det i dag skulle oppstå en væpnet konflikt.

– Det er mangler på mange av tilfluktsrommene, og en del bør oppgraderes hvis vi skal fortsette med samme ordning, sier Tonje Grunnan ved FFI, som har hatt hovedansvar for rapporten.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) kom i 2017 med en anbefaling for fremtidens sivilforsvar, der innspill fra FFI-rapporten er tatt med. Anbefalingen er fortsatt til behandling i Justis- og Beredskapsdepartementet.

I anbefalingen står det at ordningen med med varsling, evakuering og tilfluktsrom skal videreføres grunnet sikkerhetspolitiske utfordringer og utviklingstrekk basert på trusselvurderinger. Direktoratet mener det er viktig at tilfluktsrommene rustes opp til en god standard.

– Men til hvilken standard? Vi har ingen spesielle føringer på hva som er god nok standard på tilfluktsrom, fordi Sivilforsvaret eller DSB ikke har sagt noe til oss. Så da sitter vi og ser på hverandre og prøver å komme opp med noen gode føringer, sier Bakkeli fra Beredskapsetaten.

DSB mener på sin side at forskriftene og retningslinjene for planverk og tilfluktsrom er klare sånn som de er i dag. De kan fortelle at dette også står i et skriv alle kommuner som er pliktige til å ha tilfluktsrom har fått.

Skeptisk til private eiere

Ifølge DSB har Norge i dag omtrent 600 offentlige tilfluktsrom, og 19 500 private. 97 prosent av Norges tilfluktsrom er private, det vil si at rommene er beregnet for de som normalt oppholder seg i bygget tilfluktsrommet hører til. De skal bygges, utstyres, vedlikeholdes og klargjøres av eierne selv. Både næringsbygg, skoler og borettslag er eksempler på bygg som tidligere ble bygget med et privat tilfluktsrom. 

Sivilforsvarsinspektør Labråten er skeptisk til hvordan borettslagsstyrer vedlikeholder tilfluktsrommene sine, sammenlignet med tilfluktsrom i næringsbygg.

– Mange av de private tilfluktsrommene ligger i borettslag og sameier. Vi har erfart at styrer i borettslag og sameier ikke har vært kjent med at de har vedlikeholdsansvar for tilfluktsrommet. Dette kan forklare det manglende vedlikeholdet.

Tonje Grunnan ved FFI er enig.

– Eierne er jo ikke alltid klar over dette ansvaret, og det har vi pekt på i rapporten. Veldig mange av de private tror at det er Sivilforsvaret som skal stå for alt vedlikeholdet, men så er det egentlig dem selv.

I anbefalingen står det at de eksisterende tilfluktsrommene må rustes opp på eiers bekostning. Hun mener Justis- og beredskapsdepartementet burde se på hvordan dette skal gjøres i praksis.

– Det er et stykke å gå fra at direktoratet anbefaler dette, og til det gjennomføres av den enkelte eier, sier Grunnan.

Befolkningen har krav på beskyttelse i krigstid. Likevel er mye av ansvaret overlatt til private eiere. Det eneste det offentlige har ansvar for når det gjelder private tilfluktsrom er å føre tilsyn av rommene.

Fungerende avdelingsdirektør i DSB, Arnstein Pedersen, forklarer at loven også gir private ansvar for beskyttelse på egen eiendom.

– DSB har ikke gitt noen anbefalinger som går i retning av noen endring i organiseringen av dette, sier Pedersen.

Et av Oslos private tilfluktsrom ligger i kjelleren i Pilestredet 42 på OsloMet. Vi fikk med oss driftsleder Fredrik Asp ned for å se på rommets tilstand. Rommet er bygget etter nyeste forskrift, men er likevel ikke operativt.

Ingen tilsyn av tilfluktsrom

Etter loven er det Sivilforsvaret som har ansvar for å føre tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. Ifølge Tom Labråten, Sivilforsvarsinspektør i Sivilforsvaret, er det ikke utført varslede tilsyn i Oslo i det hele tatt de siste fem årene.

– Å føre tilsyn har ikke inngått i oppdraget vi har fått fra DSB de siste årene. For fire-fem år siden var vi pålagt å føre ti tilsyn i året. Når vi i Oslo har cirka 2800 tilfluktsrom, kan man si at ti rom er veldig lite, men det ga et uttrykk for hvordan situasjonen var.

Sivilforsvaret i Oslo og Akershus har imidlertid utført befaringer av tilfluktsrom i dette tidsrommet, etter anmodning fra tiltakshavere.

Arnstein Pedersen i DSB mener likevel de har tilstrekkelig kjennskap til tilfluktsrommenes generelle tilstand i landet.

– Vi har tidligere gjennomført 100-300 tilstandskontroller av private tilfluktsrom årlig. Frem til 2013 gjennomførte vi en landsomfattende tilstandskontroll av offentlige tilfluktsrom, hvor cirka 20 prosent av landets offentlige tilfluktsrom ble kontrollert.

I anbefalingen sier likevel direktoratet at Sivilforsvaret bør øke omfanget av tilsyn med tilfluktsrommene.

Her er en oversikt over hvor de 37 offentlige tilfluktsrommene i Oslo ligger. På kartet kan man se hvilke forskrifter de ulike rommene er bygget etter: 1948, 1966, 1976, 1995. Journalen har ikke lykkes i å få en oversikt over de private tilfluktsrommenes plasseringer.

Mener mangelfull dialog har gjort situasjonen anspent

​Njord Wegge, Seniorforsker ved NUPI, mener verdenssituasjonen er helt annerledes nå enn den var rett etter den kalde krigen. Dette er noe av grunnen til at tilfluktsrom igjen kan være aktuelt.

– Den politiske dialogen man hadde på 90-tallet, har blitt dårligere de siste årene hvor særlig Russlands intervensjon i Ukraina og annektering av Krim i 2014 representerer et viktig vendepunkt. Vi har blant annet opplevd økt russisk militær aktivitet i våre nærområder.

Wegge mener den dårlige dialogen de senere år har ført til en negativ spenningsspiral, som man kjenner igjen fra den kalde krigen.

– Sannsynligheten for en ordinær storkrig er liten. Men nye, såkalte hybride, trusler har blitt mer vanlige. Det innebærer alt fra hacking til innflytelsesoperasjoner.

Wegge er likevel enig i PSTs trusselvurdering for 2018 om at dette ikke er den største trusselen mot Norge i dag.

Han er trygg på at myndighetene har forståelse for at spenningen har økt de siste årene, og at de tar denne situasjonen på alvor.

– For dagens unge generasjon, som ikke har opplevd eller husker den kalde krigen, er det viktig å lære mer om og forstå hvordan en anspent situasjon i verden kan arte seg, avslutter Wegge.

Det er heller ikke alle som er klar over hvor sitt nærmeste tilfluktsrom er. Journalen har spurt folk på gata om de vet det:

Få vet hva flyalarmen betyr

Et av beskyttelsestiltakene som rapporten fremhever er varsling av befolkningen. Det har lenge vært tyfonvarslingsanlegg, bedre kjent som flyalarm, som har vært den viktigste metoden for varsling i Norge. Likevel vet få hva varslingen betyr.

– Det var nok flere som visste hva signalet betød før, enn det man gjør i dag. Før sto informasjonen om alarmen og tilfluktsrommene i telefonkatalogen, forteller Grunnan ved FFI.

Siden telefonkatalogen ikke lenger finnes i alle hjem, er en av dagens kanaler for informasjon nettsiden kriseinfo.no. I en undersøkelse utført av Journalen fremkommer det at kun 2 av 10 av respondentene har hørt om denne siden. Dette kan være én av grunnene til at færre i dag vet hva varslingen betyr.

– Det er alltid kommunen som har ansvaret for innbyggerne sine, men informasjonsarbeidet er muligens ikke gjort godt nok med hensyn til det trusselbilde som har vært, sett i forhold til dagens situasjon, sier Labråten i Sivilforsvaret.

Han legger til at dette antakeligvis ville vært en høyere prioritet dersom situasjonen var mer tilspisset, og at innbyggerne da ville vært mer interessert i å skaffe seg informasjon.

Tror ikke folk tar ansvar for egen sikkerhet

I Sverige har de løst dette informasjonsgapet ved å sende ut “Krig eller krise”-brosjyrer. De inneholder råd om hvordan befolkningen kan sikre seg selv dersom landet skulle bli rammet av krig, naturkatastrofer eller cyberangrep. I brosjyrene står det blant annet om hva man bør ha hjemme for å sikre sine grunnleggende behov for mat, vann, varme og informasjon.

Dan Eliasson i den svenske myndigheten for samfunnssikkerhet og beredskap fortalte til Sveriges Radio at brosjyrene er sendt ut som et tiltak for å dekke befolkningens manglende informasjon.

Også i Norge kan det virke som tendensene er de samme. I Journalens undersøkelse svarer over 70 prosent at de mener de ikke har nok informasjon om hvordan man skal opptre i en krisesituasjon.

Har folk på gata tilstrekkelig informasjon om hvordan man bør opptre i en krisesituasjon?

Sverre Bakkeli fra Beredskapsetaten mener egenberedskap og informasjon er av de viktigste tiltakene. Til høsten vil de, som i Sverige, drive informasjonsarbeid ved hjelp av brosjyrer, plakater og korte snutter om egenberedskap i kriser.

Beredskapsetaten jobber kontinuerlig med å utarbeide planer for ulike scenarioer som kan inntreffe. En fellesnevner er at kommunen ikke kan hjelpe alle med en gang.

– Vi forventer som kommune at hvis du er en sunn og frisk, normal innbygger, så skal du klare deg selv i 72 timer før kommunen kommer og hjelper deg, sier Bakkeli.

Kommunen har et apparat som skal settes i gang i en krisesituasjon. De vil derfor gi råd og tips til hvordan man kan lage en slags beredskapsplan hjemme. Denne kan eksempelvis inneholde tips om å ha en backup på telefonnummer, eller en plan for hva man gjør om toget står, og man da ikke får hentet barna på skolen.

– For å sette det helt på spissen, så handler det om å vite hvem som tar seg av tante Olga om kommunen ikke kan levere hjemmetjeneste. Det er det folk trenger, og det som øker beredskapsevnen, avslutter han.

Journalen har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet for å gi de mulighet til tilsvar i denne saken, men de henviser til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. 

Her kan du se hvordan tifluktsrommet vi besøkte på OsloMet ser ut: