Skadelige tradisjonelle verdier i et mannsdominert samfunn

Aserbajdsjan kan skryte på seg at de var det første muslimske landet til å gi kvinner stemmerett for 100 år siden, fem år etter at Norge innførte det. I dag er landet et diktaturstyre, som er preget av tradisjonelle islamske verdier. Ja, kvinner kan avgi sin stemme, men blir stemmen deres hørt i offentligheten, eller kanskje enda viktigere; i hjemmet?
Tirsdag, 15 mai, 2018 - 00:03

Shahnaz, som jeg kaller henne i denne teksten, kom løpende ned trappen i ført mørkeblå jeans, trang, høyhalset, sort genser som viste frem den smale midjen hennes og over en brun indianerskinnvest og med matchende støvletter. Det så ut som om småbarnsmoren hadde blitt tatt ut av en boho-chic moteblogg og plassert i Bakus gater for å lyse opp den ellers så grå og vindfulle dagen.

Shahnaz er ikke en typisk Baku-kvinne. Det var ikke bare den røffe klesstilen som fikk henne til å skille seg ut fra resten av kvinnene. ”HEIIII!”, ropte hun og smilte fra øre til øre. Latteren kombinert med den høye og livlig stemmen var uvanlig å høre fra en kvinne i Bakus gater. Det er egentlig ikke sånn en kvinne skal oppføre seg. 

Siden 1991 har Aserbajdsjan vært en selvstendig republikk. De hadde en kortvarig selvstendighet fra 1918-1920 etter den russiske revolusjonen. Det var på denne tiden kvinner fikk stemmerett samtidig som mennene, før Aserbajdsjan ble en del av Sovjetunionen igjen.

Å spasere ned gatene i Baku er som å være i en hvilken som helst europeisk storby. De nyeste modellene av Range Rover, BMW og Audi er ikke et sjeldent syn i sentrum. Bygningene er moderne og kvinner går kledd i moteriktige antrekk. Ved første øyekast, kan ikke byen assosieres med et typisk muslimsk land. I motsetning til nabolandet, Iran, kan kvinnene velge hvordan de kan gå kledd, så langt lover og regler i samfunnet tillater. De kan i teorien fritt velge om de vil dekke til håret, men hvilke regler og tradisjoner gjelder i hjemmet?

Shahnaz sier at det er deilig å få snakket med meg, en kvinne med vestlig tankesett, en som forstår henne. Jeg spør hva mannen hennes synes om hennes klesvalg.
”Han liker det ikke. Han er veldig sjalu når det kommer til fysikken min. Det kommer til å bli en krangel når jeg kommer hjem,” forteller hun.

”Hvorfor liker han det ikke?” spør jeg.

”Han vil ikke at andre skal se på kroppen min, folk kan begynne å snakke. Han vil ikke at jeg skal få et dårlig rykte,” fortsetter hun. 

Kvinner som har på seg litt kortere skjørt enn vanlig, kan bli stemplet som prostituert av både menn og kvinner.

Det er ikke mange kvinner som har dekket til håret med hijab i gatene, men kvinner som har på seg litt kortere skjørt enn vanlig, kan bli stemplet som prostituert av både menn og kvinner. Et yrke som er ekstremt tabubelagt og ikke minst ulovlig, men som er vanlig i Aserbajdsjan. Muligens på grunn av den høye arbeidsledigheten.

Men hvis du ikke oppfører deg på en måte som en kvinne burde oppføre seg på, kan du bli stemplet som en som lever av å selge kroppen sin. En hore. En prostituert. Et vanlig skjellsord rundt om i verden, men som menes bokstavelig talt her i Baku. Det er det inntrykket jeg har fått når jeg går ut av huset etter at det blir mørkt.

Flere typiske trekk som er at du sjelden observerer en kvinne røyke offentlig i Baku, men kvinnetoalettet lukter ofte røyk. Mange av de utrolig hyggelige damene jeg møtte, ville behandle de mannlige servitørene (det var som oftest menn som var servitører) som om de var til bry og møtte sjelden blikket deres. En kvinne skulle heller ikke drikke alkohol, hvert fall ikke offentlig. Du skal heller ikke gå ut på kveldstid. En anstendig kvinne skal være hjemme sammen med familien på kvelden.

”Hva gjør du når du kommer hjem og mannen din klager på hvordan du går kledd?” spør jeg.

”Jeg lar han holde på. Jeg har lært å ikke la det gå inn på meg. Noen ganger kysser jeg han på kinnet så han kan la det gå, men for meg er det å kreve min rettighet til å gå kledd som jeg vil, den eneste måten å stå opp for meg selv på,” sier Shahnaz.

Hun får verken lov til å jobbe eller studere. Mannen ser ikke poenget i det når han selv jobber.

”Hvorfor skal du jobbe når du får penger til det du ønsker deg?” pleier mannen til Shahnaz å fortelle henne.

Hun skal være hjemme og ta vare på barna.

Ifølge grunnloven er Aserbajdsjan et demokrati, men med rigget valg og en presidentrolle som har blitt videreført i arv, har Alijev styret holdt på i 25 år. Det kan forså vidt diskuteres om noens stemme i det hele tatt blir hørt i et diktaturstyre.

Verken menn eller kvinner har noe de skulle sagt i offentligheten, men menn har noe å si i sitt private sfære. Hans ord står. Og det er menn som tviholder på de tradisjonelle verdiene som skader kvinnene. Hva er disse skadelige verdiene? At en kvinne har en fastsatt rolle som er definert for henne. På vegne av henne. En rolle som hun har fått i arv. Og en rolle som hun skal fortsette å leve i. En rolle som er forventet av henne.

Verken menn eller kvinner har noe de skulle sagt i offentligheten, men menn har noe å si i sitt private sfære.

Målet er å leve for mannen, som er husets overhode. Slik kan menn kontrollere kvinnene sine. I en FN rapport fra 2007 om kjønnsroller i Aserbajdsjan skrives det at jentene i familien symboliserer fedrenes og brødrenes ære. Etter at de gifter seg, går de fra å være farens eiendom, til å bli ektemannens eiendom. Mannens og kvinnens roller er reprodusert fra eldre generasjoner. Videre skrives det at hvis en mann entrer huset, skal alle kvinnene i familien være disponible for å tjene han. 97,6 prosent av deltakerne i rapporten, var enige i at mannen er husets overhode.

Som et resultat av Sovjetunionens politikk finnes det også mange kvinner som arbeider, men tradisjonelt har ikke kvinnen hatt rollen som forsørger av familien, som veldig mange andre steder i verden. Men dette synet har ikke endret seg. I FN rapporten skrives det også at grunnen til at det er et stort gap mellom kvinner og menn er patriarkalsk dominans som har hindret kvinners offentlige deltakelse. Kvinner har 12 prosent av avgjørelsestakende stillinger i regjeringen.

Ifølge en bok om tradisjonelle kjønnsroller utgitt av ”Women’s Association for Rational Development”, er aserbajdsjanske kvinner familiekjære. De setter familien først.

Men i FN rapporten fra 2007, var det kun 6,8 prosent av kvinnene som kunne tenke seg å kun være en hjemmeværende kone. Aserbajdsjan kan også skryte på seg at skilsmisseraten er lav. Ifølge FNs tall skilte 1,2 av 1000 seg i første kvartal av 2014. Flere kvinner jeg har vært i kontakt med,  forteller at skilsmisse ikke er et alternativ.

Heller ikke for Shahnaz eller søsteren hennes som også lever i et ulykkelig ekteskap. Det kan skyldes økonomisk støtte og ikke minst familiens ære. Sistnevnte årsaken er en av grunnene til at Shahnaz giftet seg i utgangspunktet.

Jeg er oppvokst i Vesten og det fører til at jeg har et vestlig kvinnesyn. Noen kan argumentere mot at jeg burde respektere kulturen i landet jeg har oppholdt meg i, spesielt siden jeg opprinnelig er halvt aserbajdsjaner.

Men det fører også til at jeg forstår kulturen på en helt annen måte. Jeg kjenner det i kroppen min og det er ubehagelig.

Hva har vel respekt å gjøre med saken når kvinner lider under et slikt tradisjonelt kvinnesyn? Aserbajdsjan kan gjerne skryte på seg at de er det første muslimske landet som har gitt kvinner stemmerett, men dette har ikke noe å si for kvinnebevegelsen når diktaturstyret kommer til å fortsette med sin egen forestilling. Men kanskje forventningene av kvinnerollen er noe selve folket kan ta tak i? Hvorfor forvente at kvinnen skal gifte seg som ung og være hjemmeværende når hun ønsker frihet og utdanning? Alt Shahnaz ønsker seg i dag er frihet. Frihet til å jobbe. Frihet til å uttrykke seg selv. Er hun uanstendig da? Og ifølge hvem? Mannen?