8,4 millioner går til øvrige ordninger for musikk

Denne uken holdt Kulturrådet infomøte for de forskjellige aktørene innenfor kirkemusikken. Det var mange spørsmål, og flere har vist skepsis til omleggingen av ordningen som innebar 8,4 millioner kroner. Hanne Rekdal i Kulturådet har forståelse for at flere av aktørene blir skremt av endringen, men hun mener omleggingen vil være positiv for alle parter involvert. Hun påpeker også at midlene som tidligere har kun vært for kirkemusikk ikke forsvinner fra dem, de må bare søke på lik linje som andre aktører. 

Flere årsaker til endring

– Den viktigste grunnen til endringen er at midlene har vært lukket inne i en avdeling som gjorde at søknadene som ble sendt inn hovedsakelig rettet seg mot en sjangerretning. Søknadene ble for like, mener Rekdal.

Kulturrådet bestilte i 2013 en utredning om kirkemusikken. Dette resulterte i rapporten, En ny kirkelyd gjort av Telemarksforskning, Norsk kirkeforskning og Norges musikkhøgskole. Rekdal viser til at det i denne rapporten kommer frem at kirkemusikk ikke har økt rekrutering til kirkene. Dette var noe av målet med en støtteordning tilrettelagt for kirkemusikk. 

Må se fremover

Det er flere av aktørene som har vært bekymret, men som Knut Erik Tveit, kulturrådgiver i Oslo bispedømme sier, må man bare innrette seg etter endringene. Han håper at nå som midlene er åpne for alle vil dette gjøre at konkurransen om midlene vil påvirke kirkene til å jobbe enda hardere for å vise hva de kan tilby.  

Flere av aktørene ønsket også at Kulturrådet skulle ivereta forståelsen av hva kirkemusikk er og betydningen den har innenfor norsk kultur. Kirkemusikk er ikke bare salmer eller klassisk musikk.

– Kirkemusikk endrer seg med tiden som all annen musikk og blir brakt videre med nye sjangre, sier Helge Nystad, menighetsmusiker i Modum menighet.