– Når hijaben får et kjent fjes, blir den ikke så skummel

– Man blir godt kjent med Sana i serien, og man blir jo glad i henne. Jeg tror at med en gang vi blir bedre kjent med noen, blir det fremmede mindre skummelt, forteller Iman Meskini, bedre kjent som Sana fra SKAM, til Journalen.

Hun er ute med boken «#minhistorieminmening. 131 stemmer om hijab». Inspirasjonen fikk Meskini gjennom å se NRK-serien «Faten tar valget» og «Faten tar praten», der den unge norsk-irakeren Faten Mahdi Al-Hussaini mottok mye hets og klager for å ha brukt hijab i sitt første program. 

Onsdag denne uken samlet Cappelen Damm de to for å snakke om hijab. 

– Det at Faten fikk så mye hets, for deretter å spørre folk om hva de mente om nettopp hijab, inspirerte meg til å skrive boka. Jeg ville bruke Instagram-følgerne mine, og stilte dem derfor spørsmål om hijab. Svarene i kommentarfeltet ble bok, smiler Meskini fra scenen.

Mindre kroppsfokus

– Jeg tror en karakter som Sana kan være et forbilde for jenter med hijab, som får noen å se opp til, men hun er også viktig for å forebygge fremmedfrykt. De som ikke har så mye kunnskap om hijab synes kanskje den blir mindre skummel etter man blir kjent med karakteren, sier Meskini.

På spørsmål om hvorfor hun kler seg som hun gjør, er 21-åringen klar.

– Det at jeg dekker meg til gjør at det ikke blir det samme kroppspresset. Jeg har aldri hatt det fokuset på kroppen min som mange andre kanskje har, sier Meskini.

Hun peker videre på at det ligger mye betydning i hijaben, og for henne er den et symbol på hva hun tror på, hvordan man oppfører seg, og hvilke verdier en har. 

– Når man ikke er så avkledd blir det et fokus på det som er inne i hodet, sier Meskini. 

– Ingen har rett til å definere hijaben min

– Jeg tror det er kjempeviktig at man er en representant for jenter og kvinner med hijab. Ting vi er redde for, er ting vi ikke kjenner til. Så fort det blir en person foran deg, så blir det ikke skummelt lenger, mener Faten, kjent fra NRK-serien.

Hun forteller om at det å være en representant er et slags ufrivillig ansvar hun har fått, men at det gjerne er noe hun vil fortsette å være.

– Det kommer jo av at man stikker hodet frem, men det er et ansvar jeg vil ha sammen med stemmer som Imans, sier Faten.

Hun understreker at ingen andre har rett til å definere hijaben hennes.

– Men det er viktig å huske på at også jeg og Iman har ulikt syn på hijab, og den betyr ulike ting for oss. Min mening om hijab er ikke alles mening om den, så vi to alene representerer ikke hva den er, sier hun. 

Faten snakker videre om at man ikke kan si at alle kvinner med hijab er frie og har valgt hodeplagget selv, men at man heller ikke kan snakke om at alle er undertrykte og tvunget til det.

– Spør hver enkelt person hvorfor de bruker det. Du kommer til å få så mange morsomme svar!