Krever en mer offensiv og ærlig klimapolitkk

– Klimaet er et problem som angår oss alle og som vi i fellesskap plikter å gjøre noe med, sier lederen for Besteforeldreaksjonens landsstyre, Steinar Winther Christensen.

Torsdag var Christensen og andre medlemmer av Besteforeldreaksjonen tilstede på den ukentlige markeringen “Sammen for et klimabudsjett”. Markeringen foregår i regi av rundt 20 norske miljøorganisasjoner, blant annet Besteforeldreaksjonen. Målet er å nå fram til stortingsrepresentantene som skal behandle regjeringens budsjettforslag.

Speiler ikke alvoret

– Det viktigste er selvfølgelig å fokusere på manglene i det foreslåtte statsbudsjettet, sier Christensen. Han håper sterkt på et revidert klimabudsjett.

Besteforeldreaksjonen mener at regjeringens forslag om å kutte 17,6% av norske utslipp over de neste tolv årene på ingen måte speiler alvoret presentert i FNs klimarapport. Ifølge FN må utslippskuttene opp mot 50%.

Klimapolitsk talsperson i Høyre, Stefan Heggelund, har uttalt til Journalen at dette statsbudsjettet er det grønneste som er lagt frem og at det legger grunnlaget for en gradvis omstilling.

I solidaritet med de unge

Steinar Winther Christensen mener at besteforeldregenerasjonen er spesielt egnet til å samarbeide med barn og unge i klimabevegelsen.

– Vår jobb er å vise solidaritet med fremtidige generasjoner, våre barn og barnebarn, sier han.

På torsdagens markering var det flere eldre tilstede, uavhengig av Besteforeldreaksjonen. Internasjonalt blir det dessuten stadig større oppslutning rundt klimaorganisasjoner med samme plattform som de norske besteforeldrene. Flere av disse samarbeider tett.

Christensen mener engasjement bare skulle mangle.

– Det er jo vi, i vesten spesielt, som har skapt klimakrisen, og derfor har vi også et spesielt ansvar for å gjøre noe med den, sier han om seg og sin egen generasjon.

Miljø som menneskerett

Finansminster Siv Jensen (Frp) har selv omtalt regeringens klimabudsjett som offensivt.

Besteforeldreaksjonen mener derimot at norsk miljøpolitikk er både passiv og grunnlovsstridig. På sine nettsider viser de til Grunnlovens miljøparagraf. Den ble i 2014 revidert og plassert i kapittelet som omhandler menneskerettigheter.

– Utfordringen nå er å få politikerne til å akseptere kunnskapsgrunnlaget som ligger der. Vi må legge press på dem og kreve en mye bedre og ærligere klimapolitikk, sier Christensen.

Markeringene pågår til statsbudsjettet vedtas i desember.