– Det handler om noe større enn politikk

– Det var egentlig veldig lett å få oppslutning om gruppa, forteller Avelar. – Jeg visste at det fantes mange som var uenige med Bolsonaro. En uke etter at gruppa var opprettet, var vi rundt 80 stykker som demonstrerte foran Stortinget.

Jair Bolsonaro (63) blir beskrevet som høyrepopulist. Han representerer det Sosialliberale partiet (PSL) og vant valget over motkandidaten Fernando Haddad (46) fra Arbeiderpartiet (PT). Gjennom valgkampen har han kommet med  er en rekke homofobiske, rasistiske og kvinnefiendtlige utsagn. Han har også uttalt seg positivt om tortur og det forhenværende militærdiktaturet i Brasil. Etter flere avsløringer om korrupsjon har Arbeiderpartiet (PT) falt i anseelse hos befolkningen.

Statsviter og professor ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, har Latin-Amerika som sitt spesialområde. Hun mener befolkningens misnøye med PT kommer av at korrupsjonsavsløringene ble limt på dem, men også at partiet i stor grad har fått skylda for mye annet som har gått galt i Brasil.

– Det har også til en viss grad vært en medie- og svertekampanje mot PT. De har blant annet også fått skylda for voldsbølgen, uten nødvendigvis å ha noen skyld i denne. Det interessante er at landet ikke var så polarisert da de satt med makten, i alle fall ikke før de siste årene. I etterkant har det blitt laget en historie om at PT ødela Brasil.

Behov for en bred bevegelse

– Det var virkelig en «smart move» av Larissa å opprette en ny gruppe, sier Carvalho.

Både Avelar og Carvalho har vært engasjert i samfunnsspørsmål knyttet til Brasil tidligere, blant annet Hydro-saken i Alunorte, men ønsker å framheve at engasjementet mot Bolsonaro handler om noe større enn vanlige politiske skillelinjer:

– Vi ønsket å understreke at det ikke var et valg om venstreside mot høyreside, Haddad mot Bolsonaro, men at dette handler om noe større. Fascisme kontra demokrati. Derfor opprettet vi en egen gruppe, sier Avelar.

– Det er ikke bare kvinner på venstresiden som er med i bevegelsen mot Bolsonaro. Også de som har mer konservative synspunkter har innsett at kampen mot Bolsonaro handler om noe mer enn de vanlige politiske skillelinjene, forteller Carvalho.

– Hvorfor er gruppa bare for kvinner?

– Jeg ønsket å følge det som har blitt gjort i Brasil og andre land. Det er ikke noe galt med menn, ler Avelar, men jeg ønsket å opprette en gruppe for kvinner, tilsvarende de man har sett andre steder.

Lite debatt og meningsutveksling

Før valget har de to 34-åringene deltatt på flere demonstrasjoner, møter og debatter. Den 25. oktober var det samtale om valget, kandidatene og demokratiet på kafeen Vespa & Humla. Både Avelar og Carvalho deltok.

– Arrangøren Torkjell Leira forsøkte å invitere tilhengere av Bolsonaro, men det var ingen som ønsket å stille, forteller Carvalho.

Også i Brasil har det vært vanskelig å få den nåværende presidenten til å stille til debatt. Bolsonaro ble knivstukket, men fortsatte valgkampen fra sykesenga. Bull tror noe av grunnen til at han ikke har ønsket å stille til debatt, er at han ikke er en flink nok politiker:

– Han innrømmer åpent at han ikke kan noe om økonomi. Han har også uttalt at han ikke ønsker å stille til debatt mot Haddad, som han regner som kriminell. Jeg tror også det handler om at han rett og slett ikke er en flink nok politiker. I tillegg har han hatt en meget effektiv strategi på sosiale medier.

– De fleste som stemmer på Bolsonaro er ikke fascister, men gjør det på grunn av antipati mot PT. De er både familie og bekjente av oss, sier Avelar.

Flere kommentatorer har påpekt at Brasil nå er svært splittet. På spørsmål om de merker noe til denne splittelsen i Norge, svarer Carvalho:

– Vi lever nok, som de fleste andre, i vår egen boble. Vår boble består i tillegg av mange nordmenn, så vi kan ikke si at vi har merket så mye til splittelsen her i Norge. Vi har hatt lite med gruppa som er for hans politikk å gjøre.

Stort engasjement

– Alt er imidlertid ikke negativt, mener Avelar. – #Elenão har blitt en fantastisk stor kvinnebevegelse, og ved valget på søndag ble flere representanter enn tidligere fra de fattige områdene valgt inn i kongressen.

– Det er også veldig positivt at valget har ført til et større politisk engasjement generelt i befolkningen, også blant grupper som tidligere ikke har engasjert seg, sier Carvalho.

– Muligens kan denne perioden også tjene som en modningstid for politikerne på venstresiden, som trenger å fornye seg. Det er også viktige at det kommer fram nye, unge politikere, fortsetter hun. – Vi ønsker også å være forsiktige, se hva som skjer. Målet er ikke å angripe eller kritisere alt som skjer i Brasil, det vil virke mot sin hensikt. Men, vi kommer til å være på vakt og følge nøye med på utviklingen. Det er viktig for oss å vise aktivistene i Brasil at de ikke er alene.

Verdikonservativt og markedsliberalistisk program

Benedicte Bull beskriver den nye presidentens politiske program som verdikonservativt og markedsliberalistisk, men påpeker at det samtidig er vanskelig å definere.

– En del av uttalelsene hans har også klare fascistiske tendenser, men jeg tror man skal være forsiktig med å omtale ham som fascist. Det kan bidra til økt polarisering. Samtidig er jeg enig i at dette handler om noe mer enn politikk. Bolsonaro har blant annet uttalt seg kritisk til en del grunnleggende demokratiske institusjoner.

Bull tror #EleNão-bevegelsen har vært viktig for å synliggjøre kvinnenes motstand under valgkampen, men minner samtidig om at det også er mange kvinner som har stemt på Bolsonaro.

– Det er jo interessant å se at Bolsonaro faktisk gikk fram på meningsmålingene etter at denne gruppen mobiliserte. Det kan hende de gjør det lett for Bolsonaros tilhengere å karakterisere dem som hysteriske feminister. Det er mange grupper i Brasil som er voldsomt aggressive mot feminister.

– Hvordan tror du framtiden i Brasil blir, nå som Bolsonaro har blitt president?

– Jeg ser for meg to hovedscenarioer. Det ene er at man vil se et stadig mer polarisert og autoritært Brasil. Vold kan bli mer akseptert, og man kan få en situasjon der politiet får større fullmakter og ytringsfriheten svekkes. Et annet scenario er at det ikke kommer til å skje noe særlig, fordi Bolsonaro har lite erfaring å trekke på, og det kan bli vanskelig for han å navigere i den brasilianske kongressen. Det er mange potensielle konfliktområder som kan komme opp, men om Bolsonaro klarer å utøve den manøvreringskunsten som er påkrevet, er jeg mer usikker på.

Mener det viktigste er å få bukt med korrupsjon

Jeane Kjerpeseth er administrator for gruppa «Brasileiras na Noruega com Bolsonaro» (brasilianere i Norge for Bolsonaro) på Facebook. Personlig synes hun #EleNão-bevegelsen er meningsløs:

– Bevegelsen er rettet mot én mann som ikke har gjort noe, og ikke mot et system. Det var viktigere ting å kjempe for under valget, for eksempel korrupsjon. Bolsonaro har vært uheldig med noen av sine uttalelser, men det er ikke nok til å stemple ham som den verste personen i verden. Han har blitt behandlet dårlig, det er ikke rart at han har blitt forbannet. Andre politikere har oppført seg like dårlig, men Bolsonaro blir kalt homfob, rasist og en rekke andre adjektiver.

Kjerpeseth mener begrepet fascist har blitt banalisert og at det er lett for meningsmotstandere å slenge ut slike karakteristikker:

– Det viktigste spørsmålet er hva folk flest forstår som fascist. Å være fascist er ikke det samme som å ikke være kommunist eller sosialist. Bolsonaro er en konservativ mann, men hans ønske om å redusere statens innflytelse gjør at beskyldningene om å kalle ham fascist faller på sin egen urimelighet.

Praktiske grunner til å ikke stille til debatt

– Hvorfor ønsket dere ikke å stille opp på samtalen som ble arrangert 25. oktober på Vespa & Humla?

– Det var fordi de fleste av oss som er aktive i gruppa ikke bor i nærheten av Oslo. Det var rett og slett fordi det var for langt å reise, ikke fordi vi ikke ønsket å stille til debatt.

Kjerpeseth sier at Bolsonaro ikke har ønsket å stille til debatt på grunn av attentatet han ble utsatt for, men også fordi han mottok flere drapstrusler fra motstandere som snakket åpent om hvordan de ønsket å drepe ham.

– Vi synes ikke han trengte å stille til debatt. Vi mener han kunne snakke direkte til velgerne gjennom sosiale medier og fortelle hvordan han ville regjere.

I likhet med Avelar og Carvalho, har ikke Kjerpeseth merket noe særlig til splittelse i det brasilianske miljøet i Norge.

– De fleste jeg kjenner støttet Bolsonaro. De har det samme håpet om et bedre Brasil, som ikke styres av korrupte politikere.

– Hva mener dere Bolsonaro kan utrette for Brasil, nå som han er valgt til president?

– Bolsonaro vil bevare de etiske og moralske verdiene som har gått tapt. Han er ikke politisk korrekt, men sier det de fleste brasilianere mener. Han må ikke behage noe parti og kan derfor bryte med korrupsjonen som er en del av den brasilianske kongressen. Han kommer til å redusere ulikhet og bidra til «ordem e progresso» («orden og fremgang») slik det er innskrevet på det brasilianske flagget. Det er det Brasil trenger mest nå.