Erna Solberg og den finske statsministeren Juha Sipilä på det nordiske klimamøtet fredag. Foto: Marita Isaksen Wangberg/Statministerens kontor

Det nordiske klimamøtet: Miljøbevegelsen ikke imponert

Ambisiøs klimapolitikk eller ansvarsfraskrivelse? Miljøbevegelsen rynker på nesen etter at de nordiske statsministrene har signert en karbonnøytralitet-erklæring.
Mandag, 28 januar, 2019 - 12:25

Med FNs klimamøte i Katowice i desember friskt i minnet møttes de nordiske statsministrene i Helsinki på fredag. Der signerte de en erklæring om at landene vil jobbe for karbonnøytralitet. Det melder Regjeringen i en pressemelding.

I prinsippet betyr karbonnøytralitet å ikke slippe ut CO2 uten at man kompenserer for det ved å kutte utslipp andre steder.

Norges statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen var tilstede på møtet. 


Statsministre og klimaministre fra alle de nordiske landene var tilstede under klimamøtet i Helsinki fredag. Foto: Marita Isaksen Wangberg

Erna: – Ambisiøs klimapolitikk

Norden ønsker å «vise lederskap» i kampen mot klimaendringene. Med Norges mål om å være klimanøytralt i 2030, samt bli et lavutslippssamfunn i 2050, ble det også uttrykt et ønske om «en forsterket ambisjon på klimaområdet».

– De nordiske landene har en lang tradisjon for å samarbeide. Vi har vist verden at det er mulig å kombinere økonomisk vekst med en ambisiøs klimapolitikk. Norden kan gå foran som et eksempel på at karbonnøytralitet er mulig. Samtidig viser vi at vi tar FNs rapport om å begrense verdens oppvarming til 1,5 grader på alvor, sier statsminister Erna Solberg.

Miljøbevegelsen skeptisk


Leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er skeptisk til erklæringen.

Representanter fra miljøbevegelsen er imidlertid ikke imponert. I erklæringen står det at de nordiske landene skal forplikte seg til å «jobbe for karbonnøytralitet». Leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, mener djevelen ligger i detaljene og i begrepet «karbonnøytralitet».

– I praksis betyr det at man går inn for storskala kjøp av klimakvoter som ikke kutter klimagassutslippene raskt nok. Det er ingen forpliktelse om at de nordiske landene nå kommer til å bli et nullutslippssamfunn og gjøre den nødvendige omstillingen som trengs, som å la olje og gass bli liggende i bakken, mener Eiterjord.

Miljøorganisasjonen Bellona er av samme oppfatning. Han mener også at svært mange varianter av CO2-gjenbruk, som nevnes i erklæringen, har liten eller ingen klimanytte. 

– Her er det også viktig å understreke at fanget CO2 må lagres permanent for at det skal bety noe for klimaet, sier seniorrådgiver i Bellona, Olav Øye.

– Ansvarsfraskrivelse


Seniorrådgiver i Bellona, Olav Øye, har klare tanker om alternative løsninger.

Erklæringen «forplikter» de nordiske landene til å «jobbe for karbonnøytralitet». Natur og Ungdom mener at nordisk samarbeid for øvrig kan være bra, men at erklæringen mangler konkrete tiltak.

– I grunn er det fortsatt ansvarsfraskrivelse fra noen av de rikeste landene i verden med størst økonomiske ressurser for å løse klimakrisa. Erklæringen mangler konkrete tiltak, og målet om karbonnøytralitet er et uforpliktende blindspor, mener Eiterjord.

Natur & Ungdom vil at olje og gass skal ligge i bakken, mens Bellona går inn for felles bruk av infrastruktur for transport og lagring av CO2.

– Norge og norske aktører, blant annet Equinor, må tilby forutsigbare betingelser for CO2-lagring. Samtidig må de andre nordiske landene gi klare signaler om at de vil knytte seg til det norske arbeidet med CO2-fangst og -lagring, og at de vil løfte fram denne teknologien i EUs klimadiskusjoner, avslutter Øye.