Bruker lørdagen på japansk kampsport

Ute faller snøen, stille og forsiktig. I sal fem på Athletica Blindern, med en umiskjennelig lukt av innestengt gymsal, er lydnivået et helt annet. Høye rop fra fire personer som med hvert sitt bambussverd slår mot hverandre. 

Er du som meg, vet du ikke mye om den japanske kampsporten Kendo. Du har kanskje aldri hørt om idretten før, og søker det opp på Google nå. Da ser du bilder av mennesker i drakter som passer bedre i en Studio Ghibli-film enn på en treningssal, klokken ti på en lørdags morgen. 

Må ha hjelm

– Nei, altså, dere virker ikke så veldig slitne, sier treneren for OSI Kendo, Marianne Skiftesvik. Etter en kort pause skal de trene videre. 

De tre elevene hennes tar på seg hodebeskyttere, eller “men” som jeg får vite det heter på japansk. Det tar ikke lang td før jeg skjønner hvorfor de må beskytte hodet. For i duellen slår de bambussverdene på hodet til motstanderen. 

Gjør det vondt? 

– Nei, vi er jo godt beskyttet. Man blir vant til det, sier utøver Helene Martinsen.

En uvanlig idrett å drive med 

– Kendo er en uvanlig idrett og ikke så godt kjent i Norge. 

Det sier Felix Röber fra Oslo Kendo, en av to Kendo-klubber i hovedstaden.

I en undersøkelse gjort av SSB oppga kun to prosent av de spurte at de hadde drevet med kampsport i 2016. Det tilsvarer 137 personer. I 2004 sa 66 personer det samme. 

Økningen er der. Det går bare sakte. 

Kristiansand holder EM

Oslo er den eneste byen i landet som har to Kendo-klubber: Studentforeningen OSI Kendo, som jeg møter denne lørdagen, og Oslo Kendo for ikke-studenter. Totalt har de to klubbene rundt 50 aktive medlemmer.

Men det er klubber i flere norske byer. Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Og i Kristiansand skjer det mye på Kendo-fronten. Kendoklubben deres arrangerer Norgesmesterskapet som holdes i mars. Ett år senere holdes Europamesterskapet i samme by. 

– Vi håper det vil hjelpe til å øke interessen for Kendo i Norge og sette Norge på Kendo-verdenskartet, sier Felix Röber.

Interesserer seg for gammel kampsport

– Vi er jo nerder.

Det sier Helene Martinsen fra OSI Kendo når jeg spør hvorfor norske studenter interesserer seg for en kampsport med røtter fra 1600-tallet. Hun tror generelt at jo mer populært japansk kultur blir, jo flere åpner øynene for japanske sporter. 

– Men å ta på rustningen er en kneik ikke alle kommer over.

Nybegynnere starter treningene uten rustningen. De voldsomme draktene kan virke avskrekkende for nye medlemmer. 

Treningen ferdig

Etter 100 minutter er treningen snart slutt. De sitter på gulvet og hører trener Marianne Skiftesvik gi sine siste instruksjoner for dagen. 

– Vedig bra innsats, det var hardt i dag. Anslagene deres må se like ut, og det må vi øve mer på. 

For en sport som ser og høres så voldsom ut, overrasker det meg at sporten ikke handler om å slåss. I duellen er det førstemann til å få to poeng, men det får man ikke kun ved å slå motstanderen. Ifølge Helene Martinsen må man ha gode og teknisk riktige slag.

– Man skal bli et bedre menneske gjennom sporten.