Dødeligste sommeren i Middelhavet

Flyktningskrisen har vært et pågående problem de siste ti årene. I følge FN har 2200 mennesker druknet i Middelhavet i 2018. Det gjør denne sommeren til den dødeligste i middelhavet siden vi begynte å telle omkomne, og den største humanitære krisen siden andre verdenskrig.

Flyktningsleirene i Lesvos huser idag tre ganger så mange asylsøkere som det er beregnet for. Her blir de i praksis nektet adgang til land, noe som betyr at det er flere tusen barn og unge som ikke får tilgang til helsetilbud og skolegang. Allerede i september ønsket Leger Uten Grenser å få leirene stengt på grunn av humanitært svik, men ennå er ingenting gjort.

Ressurser for Norge

Lørdag 26. januar ble det derfor satt i gang nasjonale folkeaksjoner rundt om i Norge. Demonstrantene mener Norge kan, og bør gjøre mere for å hjelpe. 

– Vi må begynne å se mennesker som flykter fra krig som de ressursene de er, og ikke som belastninger, sier forfatter Therese Aasvik til journalen.

Den nasjonale folkeaksjonen mot flyktningskrisen ble blandt annet holdt i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Kristiansand, Stord og Mendal. 

Bor i helvete

Ukentlig rapportereres det fra leirene om selvskading og selvmordsforsøk blandt unge som bor der.

Aasvik fortsetter å fortelle om elendige sanitærforhold og manglende helsetilbud. 

– Mødre som føder returneres til teltene sine etter et par dager, og babyer sover i pappesker. Kvinner sover med bleie om natten for å unngå å måtte gå på do, fordi de risikerer overgrep, forteller Aasvik.

– Hvor langt unna må et barn som drukner være, for at det er greit at vi mennesker slutter å bry oss?, spør Kristina Quintano som blir kalt for budbringeren fra helvete. 

Quintano har de siste ti årene reist rundt i Middelhavet og dokumentert båtflyktningers reise. 

Hun forteller om skipet til Skiwatch utenfor Italia som akkurat nå står fast på havet, med 47 mennesker ombord, hvor åtte av dem er små barn. 

- De får ikke gå i land noe sted, og det er ingen som vil ha dem. Jeg har selv vært om bord i det skipet mange ganger, det er ikke noe hyggelig sted å være, og det dekket er ikke noe sted for barn, sier Quintano.

Flyktningsavtalen hjelper ikke

Avtalen mellom EU og Tyrkia som ble inngått i 2016 sier at flyktninger som kommer inn til Hellas skal bli returnert til Tyrkia. I retur skal EU ta imot syriske kvoteflyktninger fra dem. 

Tyrkia som allerede har over fire millioner flyktninger, har ikke kapasitet til å ta imot flere. De flyktningene som da kommer til Lesvos, blir sittende fast og venter i flere år på asylintervju. 

Flere norske frivillige som har vært i disse leirene, forteller at de aldri har sett noe lignende. 

– Barn har sluttet å smile og de har ikke lenger håp i øynene. Flyktningene som lever der, forteller at det verste er å ikke vite. De vet ikke hvor lenge de må være der, de vet ikke om de kommer seg videre. De vet ikke lenger om de har en fremtid, forklarer Aasvik.

Selv opplevd flykten

I Oslo snakket båtflyktning, Yasin Sedo ut om sin egen reisen til Norge. Han kaller det selv for dødens reise til nytt liv. Han forteller at han kommer fra syria, men at reisen ikke startet før i Izmir, Tyrkia. Med lite håp om et bedre liv og frykt for å drukne på reisen forteller han hvordan mange rundt han ikke var like heldige.

 Vi har nå stått her i to timer og vi er alle kalde. Nå tenk deg å leve ute i denne kulden, uten å vite hvor lenge du blir der, uten å vite om du overlever, sier Sedo.

Ønsker hjelp

Organisasjonene og menneskene som deltok i folkeaksjonen ber i første omgang, at folk fra de verste leirere evakueres og innkvarteres i leir med ordentlige forhold. 

– Folk som bor i land med krig kommer til å fortsette å flykte, og vi kan ikke skyve dem under en bunke penger og håpe at problemet løser seg selv, legger Aasvik til på slutten.

Kristina Quintano forteller at det idag ikke finnes et eneste redningskip ute på havet. Alle havner i sideeuropa er stengt og det er nå også laget en ny sjøgrense. På denne måten er det nesten umulig å trenge gjennom til denne siden av Europa. 

– For selv om vi ikke visste at det druknet titusenvis av mennesker i middelhavet for ti år siden, kan vi aldri si at vi ikke viste det nå, legger Quintano til. 

Aksjonen blir blant annet støttet av Salam Norge, Røde kors og Amnesty international. Sammen med resten av organisasjonene har de i løpet av åtte dager klart å sammle inn 33000 kr til dråpen i havet. De bidrar og hjelper mennesker på flykt.