OsloMet dårligst på demokrati

– Jeg har lenge lurt på om det fantes noe demokrati her i det hele tatt, sier Cicilie Fagerlid ved fakultetet for samfunnsvitenskap ved OsloMet.

Tirsdag formiddag møtte hun og andre opp for å overvære lanseringen av by- og regionforskningsinstituttet NIBRs evaluering av OsloMets ordning med fakultetsråd. Evalueringen konkluderer med at OsloMet har det minst utviklede universitetsdemokratiet i Norge.

Tore Hansen er direktør for divisjon for organisasjon og virksomhetsstrying og sitter i rektor Curt Rices ledergruppe. Han deler ikke Cicilie Fagerlids syn på situasjonen ved OsloMet.

– Mitt inntrykk er at demokratiet ved universitetet lever i beste velgående, sier Hansen.

Hansens kommentar er tuftet på debatten som foregikk etter at rapporten ble lagt frem. Representanter for studentene, ledelsen, fakultetene og fagforeningene fikk komme til orde. Publikum kunne også komme med innspill.

– Ulike grupper må kobles bedre sammen

I 2015 gikk skolen fra å ha styrer for fakultetene til å ha fakultetsråd. Rådene har mistet mye av myndigheten fakultetsstyrene en gang hadde. Dette fordi de er underlagt dekanen, fakultetslederen. Kommunikasjonen mellom de ulike instituttene og fakultetene har også blitt dårligere, ifølge rapporten.

Førsteamanuensis Agnete Vabø har tidligere utarbeidet lignende rapporter ved Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Stavanger og NTNU. Hun sier til Journalen at intervjuene i rapporten ikke er representative. 

– Skulle det vært representativt nok, burde generelt flere vært intervjuet. Man burde også intervjuet flere ulike grupper av ansatte.

Ved fakultet for helsevitenskap ble bare tre personer intervjuet, et fakultet med over 600 ansatte. Heller ikke studentene hadde fått sagt sitt. Vabø er likevel enig i forskernes konklusjon - kommunikasjon og samarbeid er veien til demokrati ved OsloMet. 

– Ulike grupper på ulike nivåer må kobles bedre sammen, sier Vabø.

Nye løsninger

Forskerne har kartlagt den demokratiske organiseringen ved andre universiteter, og OsloMet rangeres lavest av de som har systemer på plass. Selv om Universitet i Oslo blir rangert høyest av NIBR påpeker forsker Sigrid Stokstad at det også der er store utfordringer. 

– Det er ikke fantastisk på UiO bare fordi de har et styre, sier hun.

NIBRs anbefaling er å starte et omfattende demokratiseringsprosjekt ved OsloMet. De synes også det skal gjeninnføres fakultetsstyrer, men med en annen struktur enn tidligere. Det er nærliggende å tro at en hybrid ordning, tilsvarende den ved NTNU, kan være aktuell. Dette innebærer en ansatt ledelse, og en blanding av styrer og råd ved fakultetene.

Samtlige debattanter sier seg enige i at en demokratisering av OsloMet er en kompleks utfordring av stor viktighet. Publikums spørsmål til panelet tirsdag tyder også på et stort behov for forbedring. Agnete Væbø mener en klarere rollefordeling, både i ledelsen og ved fakultetene, vil hjelpe.

– Hvem skal ta seg av hva, og hva skal være gjenstand for demokratisk medvirkning og diskusjon? Det er det som må fastslås, sier Vabø.

NIBR-rapporten er sendt ut på høring, med høringsfrist om 6 uker.