– Fetteren fortjener en beklagelse fra samfunnet

Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) har blitt engasjert i en av Norgeshistoriens mest omtalte kriminalsaker. Hun mener fetteren til Birgitte Tengs fortjener en beklagelse fra samfunnet.

– Målet må være at samfunnet gir en beklagelse overfor den behandlingen fetteren har fått. Det er ingen som har villet beklage til nå det som har skjedd i Birgitte-saken. Det minste man må gjøre er å beklage det. Jeg håper vi klarer å gjøre noe mer og vi ser på muligheten for det.

 Fetteren ble dømt til å betale erstatning for drapet på sin kusine. Liadal jobber sammen med medlemmer i Justiskomiteen på Stortinget for at dommen skal bli opphevet. 

– Når man ser at samfunnet kan ha sviktet så forferdelig i forhold til det man den gang gjorde for å undersøke eventuelle drapsmenn, så gjør det noe med meg som folkevalgt og som menneske. Jeg tror at politi, rettsvesen og alle som var involvert den gang gjorde det beste de kunne med de forutsetningene de hadde. Men de sviktet. Derfor engasjerer jeg meg, sier Liadal. 

Frikjent og dømt i samme sak

I 1995 ble 17 år gamle Birgitte Tengs drept på Karmøy i Rogaland. Saken har blitt en av Norgeshistoriens mest omtalte kriminalsaker. To år etter drapet ble hennes fetter pågrepet for drapet. Etter 158 timer i avhør fordelt på 22 avhørsdager tilsto fetteren. Men han husket ikke at han drepte kusinen. Han trakk tilståelsen noen måneder senere. Saken endte med at fetteren ble frikjent for drapet, men ble dømt til å betale erstatning til Tengs` foreldre. Dommerne i saken mente det var sannsynlighetsovervekt for at han hadde drept Birgitte Tengs. Det er denne dommen fetteren har forsøkt å få opphevet.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs forteller at det kreves mindre beviskrav i en sivilrettslig sak som dette gjelder, enn i en straffesak.

– I prinsippet så skal man frifinnes når det er rimelig tvil, men når det gjelder erstatningsdelen så er det sannsynlighetsovervekt. Det kreves mindre for å betale erstatning enn å bli strafferettslig dømt. 

Forfatter Bjørn Olav Jahr har skrevet boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?» Han forteller at tilståelsen politiet fikk av fetteren, kom fra en gutt som ikke husket å skulle ha begått drapet.

– Da politiet hadde tilståelsen fikk de den fra en gutt som tilsto noe han ikke husket å ha gjort. Fetteren trodde han hadde gjort det fordi politiet fortalte ham det, uttaler Jahr.

Andenæs forteller at foreldelsesfristen på sivilrettslige dommer enten er tre eller fem år. 

– Etter dette er det avgjort og det skal mye til for å få det opp igjen.

Liadal og medlemmene i Justiskomiteen ser likevel på muligheter for å få opphevet erstatningsdommen som fetteren fikk i 1998.

– Det er ingen nasjonalpolitiker som kan overprøve dommen. Vi må ned på individnivå for å reise et spørsmål i Stortinget. Det er ikke lett å få til, men vi skal se hva vi kan få til.

Forsøkt å få opphevet dommen elleve ganger

Fetteren har elleve ganger prøvd å få omgjort erstatningsdommen mot han. Dommen som mente det var klart sannsynlig at han drepte kusinen. Den har blitt avvist av Høyesterett alle gangene. Norge ble i 2003 dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Grunnen var at erstatningsdommen fetteren fikk i 1998 hadde krenket hans rettigheter som uskyldig, mente domstolen i Strasbourg. Erstatningsdommen har likevel blitt stående.

– Du er ikke mistenkt

Politiets Cold- Case- enhet har ansvaret for å etterforske eldre drapssaker i Norge og den første saken de begynte å etterforske var drapet på Birgitte Tengs. Etterforskningen pågår fortsatt. I 2016 la Cold- Case frem sin anbefaling til Sør- vest politidistrikt og anbefalte at saken burde bli etterforsket på nytt. Espen Erdal er leder i enheten og de anbefalte til den nye etterforskningsledelsen at tilståelsen til fetteren ikke skulle legge føringer i det videre arbeidet.

– Vi anbefalte at tilståelsen til fetteren ikke ble lagt til grunn i den nye etterforskningen. Det var begrunnet med at det var flere svakheter ved omstendighetene til tilståelsen. Samlet sett fant vi det riktig å ikke anbefale at den la føringer for den nye etterforskningen, sier Erdal.

I april 2018 sendte politiinspektør Lars Ole Berge et brev til fetteren der det kommer frem at politiet ser på fetterens tilståelse som falsk. Følgende sto skrevet:

«Politiet bekrefter samtidig at NN (fetterens navn) ikke på noe tidspunkt etter at ny etterforskning ble igangsatt 3. januar 2017 har hatt status som mistenkt eller siktet i saken.» står det i brevet Lars Ole Berge sendte til fetteren. 

Saken om erstatning kom igjen opp i Høyesterett i 2018. Høyesterett valgte enstemmig å avvise fetterens ønske om å gjenoppta saken igjen.

Jahr mener dommen gir et ufortjent stempel på Birgittes fetter som sannsynlig drapsmann.

– Hadde det vært en straffesak ville denne saken skreket gjenopptakelse, men siden det er en sivilrettslig sak får de ikke gjenopptatt den. Den dommen gir et godkjent- stempel på politiet, påtalemyndighetens og rettsvesenet sitt arbeid, noe som er totalt ufortjent. Den gir et like ufortjent stempel på Birgittes fetter som sannsynlig drapsmann, sier Jahr til Journalen.

Når Hege Liadal tar opp saken i Justikomiteen på Stortinget vekker den engasjement.

– Jeg mener man må snu alle stener som kan snus. Jeg har ikke gitt opp håpet for å skaffe mer rettferdighet i den saken, særlig overfor fetteren som har levd med disse anklagene siden saken pågikk. Nasjonalpolitikere har ikke grepet inn og gjort noe med dommene som er avsagt. Vi kan ikke slå oss til ro med noe som er så fundamentalt galt.

Her forteller journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr om erstatningsdommen som fetteren fikk.