Meldte inn over 6 milliarder kroner i uoppgitte verdier

2017 var et rekordår for antallet innmeldinger av formue og inntekt i utlandet til Skatteetaten. Effekten av internasjonale skatteavtaler er årsaken, sier Skatteetaten.
Mandag, 11 mars, 2019 - 10:39

Etter nesten 900 ferdigbehandlede søknader om skatteamnesti, såkalt frivillig retting, rapporterte nordmenn i 2017 tidligere uoppgitte verdier i utlandet på over seks milliarder kroner.

Det opplyste Skatteetaten i en pressemelding i forrige uke.

Personer som får innvilget skatteamnesti må betale skatt av det de innrapporterer, men slipper til gjengjeld for straff, som tilleggsskatt og en eventuell anmeldelse.

Skatteamnesti gjelder på formue- og inntektsforhold som strekker seg maksimalt ti år tilbake i tid.

– Livet har blitt mer internasjonalt for både personer og selskaper. Det har blitt vanligere å ha økonomiske forbindelser i flere land enn Norge, noe som betyr at flere har forhold hvor det kan være aktuelt å søke frivillig retting, opplyser skattedirektør Hans Christian Holte ifølge pressemeldingen.

I fjor mottok Skatteetaten 575 søknader som nå er under behandling.

 

Virkningsfulle skatteavtaler

Til Journalen vurderer divisjonsdirektør i Skatteetaten, Marta Johanne Gjengedal, at de mange søknadene om frivillig retting kommer på bakgrunn av at Norge i 2016 innførte automatisk utveksling av bankopplysninger mellom flere land.

– Utveksling et internasjonalt samarbeidsprosjekt utviklet over tid. Avtalene tar utgangspunkt i hvordan næringslivet fungerer og hvordan verdier blir skapt, forklarer hun.

Norges skatteavtaler med andre land gjelder både avtaler om automatisk utveksling, men også individuelle skattesaker, merverdiavgift og såkalt land-for-land-rapportering.

Norge har inngått skatteavtaler med omkring 90 land og utvekslingsavtaler med 24. Det internasjonale samarbeidet er en innsats for å bekjempe skatteunndragelse og internasjonal skattekriminalitet.

– Dette er avtaler som har vist seg å fungere særdeles bra, er Eivind Furuseths vurdering.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, og forfatter av kapittelet om Norge i boken Improving Tax Compliance in a Globalized World fra 2018.

Kan havne i gale hender

Skatteavtalene baserer seg på de såkalte mønsterskatteavtalene utviklet av OECD, den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid mellom industriland.

Ifølge det internasjonale konsulentselskapet PwC, har de fleste OECD-land nå underskrevet slike avtaler.

Flere av disse landene er derfor strøket av listen over skatteparadiser, fordi hemmeligholdet nå er opphevet. Det gjelder for eksempel land som Sveits, Luxembourg, Panama og Bermuda.

– En del av utfordringene er at skatteparadiser ikke sitter på så mye informasjon. Men internasjonalt bekymrer man seg mest for landenes forskjellige regelverk. Informasjonen du sender fra et land til et andet kan inneholde bedriftshemmeligheter. Da har du ingen garanti for at de ikke havner i gale hender, sier Furuseth.

Høy norsk skattemoral

Et annet utviklingstrekk er at vi de siste årene har vært vitne til at den globale skattemoralen øker, vurderer Furuseth.

– Det har skjedd en bevisstgjøring om den sosiale forståelsen av å betale skatt. Jeg kjenner til eksempler der uoppgitte formuer er blitt kjent gjennom arveoppgjør, der den yngre generasjonen ikke vurderer det som sosialt akseptert å ikke innberette det, sier han.

Skatte-avsløringer, som Panama Papers, har også vist at bedrifters operasjoner i skatteparadiser kan bli en kilde til et betydelig omdømmetap, legger han til.

Han vurderer at den norske skattemoralen er høy sammenlignet med mange andre land.

– I Norge er det en høy grad av tillit, og tiltro til at velferdssamfunnet er nødvendig for å betale ved for eksempel sykdom i familien.

Det er Gjengedal i Skatteetaten enig i.

– Vi vurderer skattemoralen basert på hvordan vi ser at evnen til å levere oppgaver til oss og gi oss opplysninger fungerer. Med det utgangspunktet ser vi ingen endringer i Norge. «Mannen i gata» har en høy skattemoral, sier hun.

Samtidig forteller Gjengedal at Skatteetaten jobber målrettet mot risikoområder som for eksempel arbeidsmarkedskriminalitet, i samarbeid med andre offentlige etater.

Alt skal rapporteres

Ifølge Skatteetaten skal alt av inntekter og formue skal rapporteres i skattemeldingen, også formue og inntekt i andre land. 

Også verdier man har betalt skatt av til et annet land skal oppgis. Norges internasjonale skatteavtaler sørger for å unngå dobbelbeskatning. Selv om man plikter å opplyse om all formue og inntekt, er det ikke sikkert at alt er skattepliktig i Norge.

Her kan du se hvordan du melder inn skattepliktig formue og inntekt i utlandet til Skatteetaten: