Matilde Samuelsen Buer og Maria Slyngstad Klitzing forteller at det ligger timesvis med arbeid bak forberedelsene til russetiden. Foto: Marie Knutsen Bruntveit

Planlegger russetiden ned til minste detalj

Russetiden nærmer seg med stormskritt. For mange av årets Oslo-russ har de siste månedene vært preget av kontrakter, budsjettering og dugnadsarbeid.
Tirsdag, 26 mars, 2019 - 13:42

– Jeg valgte nok mest å bli med på russebuss fordi jeg var redd for hva som hadde skjedd om jeg ikke ble med, og jeg ikke fikk vært med sammen med alle vennene mine. Selv om det er litt dyrt, forteller Matilde Samuelsen Buer. 

Hun sitter sammen med venninnen Maria Slyngstad Klitzing på Ullern VGS, der de begge er tredjeklasseelever. De er også på russebuss sammen, med gruppen Vice. Det er imidlertid bare et dekknavn. Det ekte navnet på bussen kommer ikke før et par uker i forkant av at russetiden starter i mai. 

– Det å være på buss handler om et samhold, og at man skaper noe sammen som venner. Jeg tror jeg hadde angret om jeg ikke hadde vært med på buss, fortsetter Buer.

I deres klasse er de aller fleste med i en russegruppe. Og bak dem ligger det månedsvis med arbeid og organisering.

Som en bedrift

Jentene er i en gruppe sammen med over 20 andre jenter, og har buss, russelåter og russeklær, i tillegg til faste roller i styret. Noen er sponsoransvarlige, bussansvarlige og møteansvarlige, og det er satt av budsjett og skrevet under på kontrakter der de lover å ikke røpe informasjon om bussen før tiden. I tillegg møtes jentene til møter omtrent annehver uke, i tillegg til kontinuerlig planlegging gjennom en gruppechat.

– Det blir litt som en bedrift, ler Klitzing. 


–Jeg er nok mest med i buss fordi jeg er redd for at jeg hadde angret om jeg ikke var med på det, forteller Bauer. Foto: Marie Knutsen Bruntveit 

Betaler fra egen lomme

Nøyaktig hva jentene kommer til å bruke i løpet av russetiden varierer, og etter kontrakt kan de ikke si hva bussen deres vil koste. Allikevel kan de si at det er vanlig å bruke mellom 30.000 til 50.000 hver på hele feiringen, uten å inkludere russeklærne. 

– Det er klart at det er mye penger, men vi jobber dugnad og får sponsorer for å ned prisen, forteller Buer.

Hun har selv jobbet ned prisen med omtrent 10.000 kroner. Venninnen har ikke hatt anledning til å jobbe frivillig, og må betale full pris ut av egen lomme. 

– Vi begynte å spare til russetiden i førsteklasse. Noen begynner allerede på ungdomsskolen, forteller de. 

20.000 i snitt

I 2016 gjennomførte DnB er undersøkelse av russen og deres pengebruk. Da skulle russen bruke 20.000 kroner i snitt. Ifølge de to jentene på Ullern handler prioriteringen av russetiden om hvilken skole man er på, særlig i Oslo.

– Noen skoler er kjent for å bruke mer penger på russetiden enn andre. På Ulleren er det vanlig at folk er i en russegruppe, men det er også mange som vil fokusere på skole. Slik er det ikke overalt, forteller Buer. 


Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener det er viktig at russen setter opp et budsjett, og prioriterer hva som er viktig å bruke penger på. Foto: Stig B. Fiksdal Stig B. Fiksdal

Lærer økonomisk teft

I samme undersøkelse skriver DnB at russetiden kan være en gyllen mulighet til å lære ungdom økonomisk teft, og gi dem erfaring med sparing og budsjettering. Forbrukerøkonom i DnB, Silje Sandmæl, har ikke noen tall på hvorvidt ungdommen har blitt med økonomisk ansvarlige i russetiden med årene, men har noen tips det er lurt å ha med seg i russetiden. 

– Det er lurt å planlegge utgiftene i russetiden så man ikke går på en smell. For å ikke bruke mer enn planlagt er det viktig å sette opp et budsjett, slik at man får prioritert de viktigste tingene, forteller hun. 

I tillegg mener hun det kan være lurt å sette utgiftene i et perspektiv, og vurdere hva som er verdt pengene. 

En representant fra russ.no, Mona Christensen, hevder også at russen har blitt mer ansvarlige.

– Det kan se ut til at russen mer bevisst hva de bruker penger på, og kanskje ikke bruker like mye penger på busser og låter som før. Hun har imidlertid ikke noen tall eller statistikk som kan støtte opp om denne påstanden. 

Planlagt og organisert

Buer og Klitzing mener de har kontroll på bussens økonomi, og tror de ikke kommer til å gå på noen økonomisk smell. 

– Vi håper på å få solgt bussen etter russetiden, og da får vi jo pengene tilbake, mener jentene. Allikevel er det en liten usikkerhet involvert. 

– Jeg vet om en gruppe som ikke fikk solgt bussen sin etter feiringen. Da havner man i en knipe, forteller Bauer. 

– Føler dere at russen har blitt mer økonomisk ansvarlige?

– Jeg tror russefeiringen har endret seg veldig fra da foreldrene våre var russ. Da slengte man bare sammen ting. Nå er ting mer organisert og planlagt, også den økonomiske biten. Det fører til en del jobb, men det er det som er blitt normalt, mener hun. 

 

Emneord: