Norske skoler bryter konsekvent fakturaregler

Alle som tar høyere utdanning i Norge må betale en semsteravgift hvert semester. Dette er fastslått i Lov om studentsamskipnader § 10. Pengene som studentene betaler i semesteravgiften skal gå til studentsamskipnadene som fordeler pengene på ulike velferdstilbud for studenter, men ikke alle millionene ender der.  

I 2019 regner Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) med å få inn over 14 millioner kroner fra studenter ved høyere utdanning i Norge. Disse bidragene kommer som følge av at mange utdanningsinstutisjoner har en egen post på semesterfakturaen som går til ideelle organisasjoner, og da i hovedsak SAIH.

Avgiften har vært en del av semesterfakturaen til mange institusjoner helt siden SAIH startet opp i 1961, og bidraget skal være frivillig. Likevel unnlater utdanningsinstitusjonene å ha med tilstrekkelig informasjon på fakturaene.  

Bryter forskriften  

Journalen har gått gjennom semesterfakturaene til alle utdanningsinstitusjonene med statlig eierskap, alle private utdanningsinstitusjoner som mottar statlig tilskudd og institusjoner uten statlig tilskudd, men med eksamensrett. Tre av institusjonene uten statlig tilskudd, men med eksamensrett har ikke besvart våre forespørsler.  

Hvilke utdanningsinstitusjoner som har en frivillig avgift fremgår av tabellen under.  

Til sammen mottok Journalen 42 semesterfakturaer som ble sendt ut til studenter ved høyere utdanning i Norge høsten 2018 og våren 2019. Av de 42 instutisjonene hadde 26 institusjoner en frivillig avgift til SAIH. Journalen har vurdert disse fakturaene opp mot forskriften som regulerer hvordan den frivillige avgiften skal merkes.  

I den nevnte studentsamskipnadlovens paragraf. 10 står det å lese: 

Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være frivillig.  

Avgiftene som er frivillige og går til ideelle organisasjoner er regulert i forskriften til loven og kapitel 7, paragraf 16.  

I forskriften heter det:  

Den som er ansvarlig for innkrevingen fastsetter selv innkrevingsmåte. Ved innkreving skal studentene informeres om at bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid er frivillig og om fremgangsmåte ved eventuelle krav om refusjon av bidrag i ettertid.  

Institusjonene velger å fakturere studentene sine på ulike måter, og i 24 av 26 av fakturaene der den frivillige avgiften går til SAIH er det funnet klare brudd på forskriften.

Merker avgiften ulikt

De fleste utdanningsinstitusjonene har avgiften som en egen post i fakturaen, og noen har merket beløpet som frivillig i parentes.

Seks av utdanningsinstutisjonene som har en frivillig avgift til SAIH har ikke merket at avgiften er frivillig i det hele tatt. Dette gjelder Nord universitet, Dronning Mauds Minne Høgskole, VID vitenskapelige høgskole, Handelshøyskolen BI, Arkitektur - og designhøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo. Et annet universitet, Universitetet i Stavanger, har valgt å opplyse om at avgiften er frivillig og kan trekkes fra totalsummen, men utelatt størrelsen på beløpet.  

Kun to av skolene, NLA høgskolen og Norges Handelshøgskole, oppgir på sin semesterfaktura at innbetalt avgift kan refunderes og hvordan man går frem for å få dette gjort. 

– Ikke bra nok

Journalen har forelagt flere av eksemplene på fakturaer som bryter med forskriften til jusekspert Marte Eidsand Kjørven, førsteamanuensis ved Institutt for privatrett, ved Universitetet i Oslo.   

Hun viser til forskriften og sier at de aller fleste fakturaene bryter med regelverket.    

– Det er vel ikke så mye mer å si enn at her går de fleste imot det som står i forskriften, sier hun.  

Kjørven sier at selv om det er SAIH som skal stå for selve refusjonen av pengene, så må det opplyses om muligheten på selve fakturaen.  

At det står andre steder, som på institusjonens nettside, er ifølge Kjørven ikke godt nok.   

– Informasjonen skal gis «ved innkreving». Det er derfor ikke nok å ha generell informasjon om dette for eksempel på studentsamskipnadens hjemmeside, sier Kjørven.  

I mange av tilfellene svarer skolene at de ikke har med informasjon om refundering fordi de tolker regelverket dit at det ikke er nødvendig dersom de har oppgitt at avgiften er frivillig. 

Nederst i saken kan du gå igjennom fakturaene og se hvordan skolene som har besvart Journalens henvendelse svarer på funnene. 

Ønsker tydelighet  

Som mottaker av midlene bærer ikke SAIH det juridiske ansvaret for institusjonenes innhenting av bidragene  

–  Vi ser at det er ulike eksempler på hvordan utdanningsinstitusjonene velger å utforme fakturaen og vi har ingen myndighet til å overstyre studentdemokratiene, men vi kan bistå og komme med innspill dersom de ønsker det, sier leder av SAIH, Beathe Øgård.   

Ordningen fungerer slik at studentdemokratiene på hvert lærested selv vedtar om de ønsker å ha en SAIH-tier som en del av semesteravgiften. Studentdemokratiene tar så kontakt med sin samskipnad eller universitetsbyråkratiet for å innrette avgiften i semesterfakturaen.   

Øgård synes det viktig at studentene kan finne informasjon om SAIH på fakturaene.     

– For oss i SAIH er det viktig at det er tydelig at det er frivillig å betale midlene, at pengene går til oss og at studentene får tilgang til mer informasjon om SAIH, sier hun.

Likevel tar SAIH imot bidrag fra studenter ved studiesteder som ikke opplyser om at avgiften er frivillig. Manglende merking og informasjon gjør at mange studenter betaler beløpet uten å vite at beløpet er frivillig, hva pengene går til og at de kan refunderes i ettertid.  

– Er det frivillig?  

En av de som har betalt den frivillige avgiften hvert semester er Vibeke Johanne Birkeland, student ved OsloMet.    

– Jeg har tenkt at de går til noe som er bra for studentene, og at beløpet er så lavt at det ikke er noe jeg sparer så mye på å ikke betale, sier hun.   

Til tross for at hun er klar over den frivillige avgiften og har betalt den, er hun ikke klar over at pengene går til SAIH.   

Av studentene vi traff utenfor OsloMet, Universitetet i Oslo og Handelshøgskolen BI var det et mindretall som hadde kjennskap til SAIH. Flere hadde heller ikke hørt om en frivillig avgift i det hele tatt.   

– Nei, er det en frivillig avgift? spør student Andrea Garcia de Presno ved OsloMet.    

– Det er litt rart at jeg ikke visste om at det var en frivillig avgift, men 40 kr er ganske lite så jeg skal ikke bli bitter over det, fortsetter hun.  

Harald Nordbø ved universitetet i Oslo var klar over at det er en frivillig avgift lagt inn i totalsummen og at den går til SAIH. Men legger til at det er kjipt om det ikke kommer tydelig frem i alle fakturaer.    

Karin Nag Nordanger, student ved OsloMet, synes det er viktig at studentene vet hva de betaler. 

 – De bør skrive at det er frivillig, folk må jo vite hva de betaler og at de gir penger til noe annet enn selve semesteravgiften, sier hun.

Skal være frivillig  

Avgiften som studentene betaler inn kalles for SAIH-tierne. Selv om avgiften er et frivillig bidrag til organisasjonen må studentene selv ta den ut av totalbeløpet, eller i andre tilfeller søke om å få pengene refundert i etterkant.   

Student Lena Stormyren Larsen ved universitetet i Oslo forteller at hun helt sikkert ikke hadde betalt avgiften hvis den ikke allerede var lagt inn i totalsummen.    

Leder i SAIH, Beathe Øgård, mener at det er vanskelig å spekulere i om manglende informasjon i fakturaen bidrar til mer penger til SAIH.    

– Det er vanskelig å vite hva den enkelte student tenker når de betaler inn semesteravgiften, men det er et viktig prinsipp for oss at det skal være frivillig. Vi jobber kontinuerlig med å nå ut med informasjon til studentene om vårt arbeid og hva SAIH-tierne går til, sier Øgård.

Student Vibeke Johanne Birkeland tror at mangelen på informasjon er grunnen til at mange studenter betaler avgiften.    

– Hvis du ikke leser at du kan trekke det fra betaler du jo alt. I motsetning til hvis de hadde hatt en sum og skrevet at man kan legge på 40 kr hvis man vil. Jeg tror det er et smart valg av de for å få folk til å betale de pengene, sier hun.   

Vil øke beløpet  

Ordningen med SAIH-tiere ble innført allerede på 60-tallet, etter at SAIH ble startet som en del av norske studenters engasjement i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. I dag støtter de 40 organisasjoner i 8 land i Latin-Amerika, sørlige Afrika og Asia

– Vi jobber både med langsiktig utviklingssamarbeid med organisasjoner og sivilsamfunnsaktører i det globale sør, og med politisk påvirkning og informasjonsspredning i Norge. Majoriteten av arbeidet er fokusert globalt, sier Øgård.

For 2019 budsjetterte SAIH med at norske studenter ville betale inn over 14 millioner kroner til deres konto. Det utgjør nesten 25 prosent av organisasjonens totalbudsjett. I dag varierer beløpet mellom 10 og 40 kr per student per semester, men SAIH har et mål om å øke beløpet til 40 kr ved alle utdanningsinstitusjonene som allerede er med i ordningen.  

– Pengene fra studentene er veldig viktige. De frie midlene gjør det mulig for oss å være mer økonomisk uavhengige fra myndighetene, og det gjør også at vi får mer forutsigbarhet, bærekraft og langsiktighet i arbeidet vårt, sier Øgård. 

Vil endre praksis   

Ett av universitetene som har blitt forelagt Journalens funn er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.   

Sigrid Vollan Amundsen ved NMBU, sier til Journalen at de mener de følger reglene slik de forstår de, og at de har fått få henvendelser om refusjon.   

Likevel sier Amundsen at de vil gjøre endringer etter Journalens henvendelse.   

– Vi har oppdatert informasjonen vi gir på nett og giro, om refusjonsmuligheten og hvem som må kontaktes, slik at det framgår enda tydeligere, sier hun  

Også studiedirektør ved Universitetet i Oslo (UiO), Hanna Ekeli, sier at de har oppdatert informasjonen etter å ha blitt forelagt Journalens funn.  

– Vi søker alltid å forbedre våre studenttjenester, og har derfor lagt til mer informasjon om SAIHs refusjonsmuligheter på UiOs norske og engelske nettsider, sier hun. 

I forskriften for semesterfakturaer står det at informasjon om en frivillig avgift skal gis ved innkreving. Det er derfor ikke godt nok å kun informere om dette på universitetets nettsider.  

En annen som tar selvkritikk for merkingen er Henrik Bjørnstad ved Høgskolen i Østfold (HiOF). 

– Vi har ikke vært klar over føringen om at det skal oppgis fremgangsmåte ved refusjon av SAIH-bidrag i ettertid. På dette punktet kan det da synes som om vi ikke følger regelverket til punkt og prikke, sier Henrik Biørnstad, økonomi- og driftsdirektør ved HiOF.    

Han sier likevel at de ikke har opplevd at deres måte å markere fakturaen på som problematisk for deres studenter.   

I likhet med flere andre sier Biørnstad at de ikke har noen direkte kontakt med SAIH om hvordan de ønsker at bidraget som går dit skal utformes.   

De 24 utdanningsinstitusjonene som bryter forskriften er forelagt Journalens funn.

Nedenfor kan du lese alle svarene vi har mottatt samt sjekke hvordan fakturaene ser ut.