KNIVHENDELSER: Journalen har kartlagt knivhendelser i Oslo fra januar til april, og prøvd å finne ut av hvorfor unge føler et behov for å bære kniv. Foto: Mina Ridder-Nielsen Janssen

De ingen klarer å stoppe

I årets første kvartal rykket Oslo-politiet ut til 59 hendelser hvor kniv var involvert. I gjennomsnitt betyr det én knivhendelse annenhver dag. Hvorfor er det sånn?
Fredag, 31 mai, 2019 - 14:07

«Turab» på 17 år har sett det med egne øyne. Hvordan gutter helt nede i 14-årsalderen møtes under brua for å deale og selge hasj. Kniven er lett synlig på innerlomma.

– Du vet, sånn er det i gamet. De låner litt hasj, de låner litt penger. Når de ikke klarer å gjøre opp for seg, brukes kniven.

Du har sikkert fått det med deg på nyhetene selv. Vi spoler tilbake til 16. mai 2019.

Et vitne forteller at at en mann kom og dunket noe hardt i ryggen på fornærmede. 

– Han hadde noe som var blankt, men jeg kan ikke si at det var en kniv, sier vitnet til Journalen.

Det var like før klokka 08.30 at politiet fikk melding om knivstikking på åpen gate i Brugata i Oslo. Innsatslederen forteller at mannen er stukket i ryggen og rumpa, men at han ikke er livstruende skadd. En mann ble observert løpende fra stedet. Politiet kan ikke si noe om bakgrunnen for hendelsen.

Hendelsen i Brugata er bare en av flere knivhendelser som politiet har rykket ut på så langt i år.

I dag kan Journalen avsløre at Oslo politidistrikt i løpet av årets fire første måneder rykket ut til 59 hendelser hvor kniv har vært involvert. Det vil i snitt si én hendelse annenhver dag. Det kan vi stadfeste etter å ha gjennomgått Oslo-politiets Twitter-logg.

Det har vært 59 hendelser, hvor menn, ofte unge menn, bærer kniv. I beste fall har de kun kniven på seg. I verste fall stikker de med den.

 

Vår kartlegging viser blant annet at majoriteten av hendelsene har funnet sted i bydel Gamle Oslo, spesielt på Tøyen og Grønland. Derfor tok vi turen til Tøyen for å høre hva lokalbefolkningen tenker om tallene. 

 

Journalens gjennomgang viser at: 

  • Majoritetene av hendelsene har funnet sted i Oslo sentrum, spesielt bydel Gamle Oslo.
  • De fleste hendelsene har vært bæring eller trusler med kniv, men det har også vært en del fysisk vold, i form av knivstikking og knivslagsmål.  
  • I så å si alle hendelsene er det gutter eller menn som er involvert. I kun to hendelser har det vært opplyst at jenter eller kvinner har vært involvert. 
  • Det er like mange hendelser som involverer tenåringer som voksne.
  • Det er like ofte gjenger som enkeltpersoner som begår handlingene. 
  • Offer er sjeldent opplyst, men som oftest er ingen hardt skadd. 

Mer konkrete tall, kart og forbehold kommer lenger ned i saken. 

 

Kulturelle koder i innvandrermiljøer

Det er onsdag kveld i hovedstaden. Mens politiet akkurat har pågrepet en person etter knivstikkingen på Brugata tidligere den dagen, sitter tre gutter på 17, 19 og 22 år på en ungdomsklubb like i nærheten.

«Turab», «Kim» og «Mustafa» forteller at de ikke er i dette såkalte «gamet» selv, men at de kjenner folk som er det.

Fiktive fotballspillere løper over tv-skjermen og lyden av tastene fra spillkonsollen knitrer i ørene. Dette er fristedet til de tre guttene. Et sted hvor pliktene fragår og morgendagen er uviktig.

– Her (i oslo sentrum, jour.anm.) er er det mange forskjellige ting. Mange forskjellige utlendinger og masse ulike kulturer du må forstå, sier «Mustafa». 


FRITIDSKLUBBEN: Gjennom døren på ungdomsklubben paserer det unge gutter. Alle high-fiver, alle smiler, alle er venner. Foto: Mina Ridder-Nielsen Janssen

Og det er nettopp disse ulike kulturene politiet tidligere har pekt på som en av årsakene til knivproblematikken i Oslo. Til NTB sa Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, at volden gjerne skyldes kulturelle koder i ulike ungdomsmiljøer, og da spesielt i innvandrermiljøer.

Unni Grøndal i Oslo-politiet kan i dag bekrefte den samme tendensen til Journalen.

– Vi har ikke gjort noen analyse på dette per nå, men det er dette vi har sett tidligere i år i de hendelsene som har vært omtalt.

Grøndal forteller også at politiet er bevisst økningen i hendelser.

– Det er selvfølgelig noe politiet er opptatt av. Vi har kort responstid i Oslo, og kommer raskt til stedene der dette skjer. I så å si alle sakene har politiet pågrepet gjerningspersonen, fortsetter hun. 

Journalen har prøvd å kartlegge hvem de involverte gjerningspersonene har vært. I 12 av 59 hendelser har det vært unge gjerningspersoner involvert, unge mennesker under 18 år.

Dette er derimot mørketall, fordi i hele 36 av de resterende hendelsene er det ikke offentliggjort hvem gjerningspersonene var. Det kan altså være mange flere.

 

– Er du med i samfunnet, eller er du utenfor?

Politiet hevder at det er mest knivbruk i innvandrermiljøene. Føler dere at det stemmer?

«Turab», «Kim» og «Mustafa» ser på hverandre, og ler. Så blir de enige om hva de skal svare. 

– Ja, det vil vi si.

Hvorfor er det sånn da?

«Turab», som er den yngste av de tre tar ordet.

– Hm. Det kan være kulturforskjeller, jeg vet ikke. Alle kulturer er forskjellige.

Den unge gutten hevder at dersom du er en del av samfunnet, har du heller ikke noe behov for å forsvare deg med kniv. 

– Så, er du med i samfunnet, eller er du utenfor? spør han. 

Guttene bekrefter med det, det politimester Sjøvold har antydet, og legger ikke skjul på hva de tenker: 

 

Raske penger 

Marit Egge er sosiolog, jobber på Politihøgskolen og har forsket på ungdom og kriminalitetsforebygging. Hun forteller at kriminelle ungdomsmiljøer ofte dannes på bakgrunn av manglende tilhørighet.


Marit Egge, sosiolog Foto: Politihøgskolen

– Hvis du gjentatte ganger opplever at du og dine venner blir omtalt som «de», er det lett å tenke det ikke er plass til deg og den du er. Ikke alle klarer å slåss for sin posisjon i et samfunn der man, til tross for å ha bodd her hele livet, ikke opplever å ha en naturlig plass.

Flere avviksforskninger viser at innvandrere som ikke blir integrert i samfunnet naturlig nok skaper egne sosiale subkulturer.

Om personer med mye sosial kapital i disse subkulturene begynner å benytte seg av kniv, vil en slik handling etterhvert bli en del av hverdagen, det normale.

Ifølge forskningen er ikke dette unormalt i det hele tatt. Knivbruken blir omsider noe ureflektert og normstyrt, uten særlig kritikk eller skepsis fra omgivelsene rundt. Sosiologen kan bekrefte dette. 

– I en slik posisjon kan tilhørigheten i en gjeng fremstå både akseptabel og spennende, og i tillegg friste med troen på raske penger, forteller Egge.

Ifølge gutta er det akkurat penger som trolig er bakgrunnen for mye av volden. Penger og narkotika.

– Når man er under 18 år har man problemer med å skaffe jobb. For mange blir da den eneste veien å gå å selge hasj, sier «Kim», som akkurat har spilt en ny runde Fifa før han dumper ned i stolen.

19-åringen forteller at unge gutter gjerne ser at de eldre dealer. Dealer narkotika og tjener store penger. De yngste blir fristet, og gjør gjerne en løpejobb eller to for lederen. Dermed er de inne i gamet. Og risikoen for å bli innblandet i vold og knivstikking større. Plutselig skylder du penger for ett eller to gram hasj du lånte for å selge forrige uke. Penger du ikke har.

Da kommer truslene, og da må en forsvare seg.

Hør gutta fortelle om «gamet» her:

Vår kartlegging stadfester også at narkotika har vært involvert i flere av knivhendelsene som politiet har rykket ut på.  

– Da bruker de kniven fordi hjernen deres ikke er normal. Den sitter fast når man blir høy, sier «Mustafa», og får støtte fra de to andre.

 

 

Gjengangere begår flere kriminelle handlinger

Journalen har prøvd å få en hendelseslogg fra politiet på antall knivhendelser så langt i år, men politiet hevder de så langt ikke har kartlagt hendelsene. De viser derimot til fjorårets tall over unge lovbrytere i Oslo, som nettopp ble lagt frem. 

Hvert år tar politiet utgangspunkt i straffesaksregisteret (STRASAK) og utarbeider den såkalte SALTO-rapporten.

Da den ble lagt frem 8. mai var Journalen tilstede. Totalt slår rapporten fast at det ble færre unge lovbrytere i Oslo i 2018. 

Likevel begår de samme ungdommene mer kriminalitet, og stadig mer alvorlig og omfattende kriminalitet. Politiet kaller dem unge gjengangere. 182 gjengangere sto i fjor bak 1385 straffbare forhold. Det er en dobbelt så mye som i 2015.

Visepolitimester i Oslo politidistrikt, Bjørn Vandvik, fortalte under konferansen at politiet ser tendenser i kriminalbildet til at unge er flere sammen.

– Flere er sammen og terskelen for å bruke vold er lavere. Bruk av kniv og slagvåpen har også økt, sa Vandvik, og bekreftet det de tre guttene vi har snakket med sier.

Vår kartlegging tyder også på at ungdom opptrer i par, grupper eller gjenger. I 21 av de totalt 59 hendelsene var det to eller flere som gikk sammen og utførte den registrerte gjerningen. Altså alt fra to personer til større gjenger. 

 

Overfladiske stikk kan være dødelige

De tre guttene vender blikket mot et grusfelt rett utenfor glassvinduet på ungdomsklubben. Der skal en mann ha blitt truet med kniv etter at han ikke hadde råd til å betale for hasj.


Thomas Geisner, leder for Traumesenteret på Haukeland. Foto: Haukeland universitetssjukehus

– Det lå en kniv der da jeg kom hit. Jeg så det ikke, men har fått høre om hendelsen fra kompiser, forteller «Kim», og fortsetter: 

– Gjerningspersonen ville nok egentlig ikke drepe, men beskytte seg selv.

Det gikk heldigvis bra den gangen, og ingen ble alvorlig skadet utenfor ungdomsklubben. Likevel er leder for Traumesenteret ved Haukeland Universitetssykehus, Thomas Geisner, veldig klar på at kniv kan ta liv. Han sier at kniv er mye farligere enn folk tror.

– Det som synes som et overfladisk stikk, kan være dødelig. Og jo flere stikk, desto større fare for at ett eller flere av stikkene kan gi livstruende blødning, sier han til Journalen.

Han har selv erfart at skadeomfanget kan være dødelig når de får inn pasienter med knivskader. De siste to årene har akuttmottaket på Haukeland fått inn i underkant av 600 traumepasienter, alle med ulikt skadeomfang.

Geisner forteller at teamet starter med diagnostikk og behandling i det kniv-pasienten kommer inn døra, og det er hele 12 personer som arbeider med pasienten samtidig.

– Vi er mest redde for blødninger som er vanskelig å stoppe, store blødninger flere steder samtidig, slik at pasienten blør mer enn vi klarer å fylle på og punktering av lunge, eller skade på luftveiene blir reelt, forteller Geisner. 

 

Byråd innrømmer svikt

Også tillitsvalgte i politiet, Oslo kommune og justisdepartementet poengterer alvoret i denne saken overfor Journalen. De er alle enige om at den økende knivbruken i Oslo politidistrikt er et problem. 

– I stor grad betyr det at vi ikke har sett barna, som igjen betyr at vi har sviktet. Vi må bli flinkere til å spørre hvordan de har det og hva som har skjedd med dem, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo til Journalen. Hun er en av flere byråder i Oslo som til daglig jobber med unge kriminelle.


Byråd Tone Tellevik Dahl. Foto: Sturlason

– Vi kan ikke bare slå ned på handlingen, vi må også finne ut av hvorfor handlingen skjedde i utgangspunktet, fortsetter hun. 

Samtidig sier Tellevik Dahl at det allerede er mye gjort på området. I slutten av 2018 ble bøtesatsen for bæring av kniv på offentlige steder satt opp, og en risikerer i dag lengre fengselsstraff enn tidligere om du anvender kniv.

Allikevel viser vår kartlegging at kniven i stor grad blir tatt i bruk. 

Unni Grøndal i Oslo-politiet vil poengtere at politiet de siste månedene også har tatt grep når det gjelder måten de møter ungdommen på.

– Vi jobber mye med dialog og å bygge tillit blant unge. Mange ungdommer ønsker ikke å snakke med politiet, og noen har med seg en annen innstilling og forhold til politiet, sier hun, og fortsetter. 

– Tidsperspektivet er også kritisk når det gjelder mindreårige, da en tidlig inngripen og påfølgende rask og tett oppfølging er essensielt for å lykkes. Her jobber vi med å bli bedre, men det må også andre etater. 

 

50 millioner kroner til innsats

Ser man bort ifra tiltak og forebygging i miljøene er det til syvende og sist Justisdepartementet som har det overordnede ansvaret. Justisdepartementet prioriteter innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet, og har blant annet bevilget 50 millioner kroner til innsats på området. 

– Bruk av kniv i trussel- og voldshendelser vil være et straffeskjerpende element, skriver Justisdepartementet i en e-post til Journalen.

I tillegg er det bevilget 37 millioner kroner til forebyggende innsats fra politiet knyttet til områdesatsinger i Oslo. Her påpeker regjeringen at midlene brukes i utsatte områder, som Oslo øst. Journalens kartlegging viser at flertallet av hendelsene har skjedd i det som kan betegnes som Oslo sentrum og øst. 

I kartet under kan du se nærmere på hvor de 59 hendelsene har funnet sted. 

Usikkerhet knyttet til tallene: 

  • Det kan være flere episoder hvor kniv har blitt tatt i bruk som ikke er registrert på Twitter.
  • Sakens utvikling registreres ikke på Twitter, det kan derfor senere vise seg at ingen kniv ble beslaglagt, noen løslates eller at flere har blitt pågrepet.
  • Twitter-meldingene er ofte mangelfulle, noe som skaper mørketall for blant annet gjerningspersonens alder, hendelsesforløpet og straff. 

Politiets økende tilstedeværelse har som mål å minske kriminaliteten, men gutta vi har snakket med forteller også om et noe ambivalent forhold til politiet.

Alle tre hevder at de gjerne blir stoppet på gata av politiet for “rutinemessig sjekk”, og at de til tider føler seg spesielt utvalgt på grunn av sitt utseende. En kjent problematikk vi tidligere har kunnet lese om i TV 2.

At politiet er mer synlig i bydelene kan for noen ha motsatt effekt. Noen ungdommer opplever at de blir kontrollert av politiet, i større grad enn å bli beskyttet av politiet.

Hva skal politiet gjøre da?, spør vi guttene. 

– De må komme med et godt forslag.

– Vi, eller samfunnet, må arbeide med politiet da, påpeker en av de andre. 

 

Håper å aldri bli offer for knivstikking

«Turab», «Mustafa» og «Kim», begynner nå å bli utålmodige. De svirrer rundt i lokalet. Ivrige etter å ta fatt på neste fotballkamp. Guttene innrømmer at de har lagt merke til at knivbruken i Oslo har økt de siste månedene. Heldigvis har de aldri sett noen bli knivstukket, og det håper de, de aldri blir vitne til, eller offer for. 

Er dere redd for å bli knivstukket? 

– Selvfølgelig, alle er redde for kniv. Det kan ta livet ditt, konkluderer de. 

Emneord: