Områdeløftene Tøyen og Grønland innfrir ikke forventningene

Lyden av barnelek høres fjernt fra Sørli lekeplass på Tøyen idet el-sykkelen til Jalla Miljø ruller over asfalten. Hassan Faiz bremser sykkelen og stopper ved noen avfallsdunker, mens Qais Nqeiti åpner en sort søppelpose og titter nedi.

– Av og til har vi flaks og slipper å sortere noe, men vi sjekker alltid om det er riktig kildesortert. Uansett, sier den daglige lederen, Nqeiti.

Avfallet plasseres i kassen foran på el-sykkelen, før veien går videre til Kampen miljøstasjon. 

Nqeiti og Faiz er begge 17 år og er blant seks elever ved faget for entreprenørskap på Hersleb videregående skole. Sammen har de startet opp Jalla Miljø - et gjenvinningsprosjekt som sysselsetter ungdommer i lokalmiljøet, hvor de henter og leverer avfall på miljøstasjoner ved bruk av el-sykkel.

Jalla Miljø vant nylig pris for beste sosiale entrepenørskap i NM i Ungt Entrepenørskap, og er blant prosjektene som får støtte fra områdeløftet.

Områdeløfter til delbydeler med utfordringer

Områdeløftene Tøyen og Grønland skal bidra til at bydelene oppleves som inkluderende og trygge. For å kartlegge behovene bestilte Bydel Gamle Oslo en stedsanalyse av Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet.

Stedsanalysen på Tøyen og Grønland viste mange utfordringer ved delbydelene. 60 prosent av barna på Grønland lever i fattigdom, det er trange og dårlige boforhold, synlig rusproblematikk, gjennomgående lavt utdanningsnivå, og relativt høy andel av innvandrere med kort botid.

På nettsiden til Oslo kommune defineres områdeløft som «en helhetlig og inkluderende satsing for å forbedre levekårene i et nabolag, basert på befolkningens ønsker, behov og ressurser.» 

Fra bedre levekår til økt trivsel

Da områdeløft Tøyen ble utvidet i 2017 til også å gjelde Grønland, var det knyttet store forventninger til hva prosjektet skulle forbedre.

Erfaringer fra en lignende satsing i Groruddalen har vist at et områdeløft ikke bedrer levekårsutfordringene, men at det kan øke trivselen i området. Fokuset ligger derfor på å styrke nærmiljøet fremfor levekårsproblematikken:

– Den viktige forståelsen av et områdeløft er at det er levekårsutfordringen som utløser behovet for å sette inn ekstra virksomhet, men områdeløft løser ikke levekårsutfordringene, sier Tore Pran Olsen, bydelsdirektør i Gamle Oslo.

Journalen har fått innsyn i dokumenter som blant annet den første programplanen til områdeløftet, som var en del av Tøyenavtalen fra 2014. Denne viser at prosjektet «skal bedre levekårene på Tøyen».

Denne formuleringen har de sluttet å bruke. Tidligere erfaringer har vist at områdeløft ikke var omfattende nok til å bedre slike levekårsutfordringer, og fokuset ble derfor flyttet til å øke trivselen og å styrke nærmiljøet fremfor levekårsproblematikken.

Områdeløft Tøyen fikk etter fire års arbeid skarp kritikk for å ha bedret det fysiske miljøet på Tøyen, men i liten grad hjulpet beboerne og levekårsproblematikken til delbydelen. NRK påpeker i en artikkel fra 2017 at til tross for en satsing på 141 millioner kroner, økte barnefattigdommen og ungdomskriminaliteten. 

I årsrapporten for 2018 «Områdesatsing Oslo indre øst: Områdeløftene Tøyen og Grønland», kommer det frem at områdeløftene jobber med kommunikasjon ovenfor målgruppene for å styre forventningene til hva et områdeløft er og hva det kan gjøre for nærområdet.

For å forsøke å ivareta levekårene i delbydelene, har kommunen utvidet selve områdesatsingen slik at den omfatter sysselsetting, utdanning og oppvekst, hvor områdeløft er det tredje satsingsområdet.  

Møtesteder får tildelt mest penger

Journalen har fått innsyn i dokumenter som omhandler områdeløftet, og den samlede årsrapporten for 2018 «Områdesatsing Oslo indre øst: Områdeløftene Tøyen og Grønland», gir blant annet en oversikt over regnskapet i prosjektet.  Her ser man hvilke prosjekt som har fått tildelt midler, og Journalen har delt disse opp etter bruksområde.

De regnskapsførte tallene viser at hovedparten av budsjettet går til fysiske endringer, som opprusting av parker eller bedre utebelysning. Deretter følger tiltak for sosiale utfordringer, som for eksempel integrering og oppfølging av barn og ungdom, hvor det har blitt bevilget nærmere en million kroner mindre.

Årsrapporten påpeker at det er en stadig risiko for at prosjekter som får midler ikke kan overleve på egen hånd når støtten fra områdeløftet opphører.

Støtte til lokalt entreprenørskap

Jalla Miljø startet som et skoleprosjekt og utviklet seg videre gjennom støtte fra blant andre Tøyen Unlimited; en organisasjon som støtter lokale entreprenører som ønsker å tilføre positive endringer til lokalsamfunnet. Tøyen Unlimited får støtte gjennom områdeløft.

– Tøyen Unlimited har vært veldig viktig for oss. De har spilt en stor rolle innen ideutvikling, støtte og motivasjon, sier Nqeiti, daglig leder i Jalla Miljø.

– De fikk oss til å se helheten og til å ha troa på oss selv, sier Faiz.

Jalla Miljø har i tillegg til støtte fra Tøyen Unlimited, også fått pengemidler gjennom områdeløft. 

– Vi skaper arbeidsplasser for ungdom. I tillegg er ren energi et mål for oss, sier han.

Hjelper ildsjeler

Fungerende daglig leder av Tøyen Unlimited, Yasin Jama, forteller at de hjelper ildsjeler med innovative idéer som kan løse sosiale utfordringer. Mennesker med ideer kan få støtte gjennom kompetanseutvikling, oppfølging av mentor og litt pengemidler til å utvikle ideen til en forretningsplan med registrert selskap og ansettelser.

Tøyen Unlimlited har sitt utspring i områdeløftet, og ble deretter en selvstendig forening med gratis leie av en del av Aktivitetshuset K1 og en partnerskapsavtale med Bydel Gamle Oslo. Avtalen blir fornyet hvert år, men Jama er usikker på hvor lenge de kan fortsette å ha denne avtalen med områdeløftet.

– Jeg tror ikke vi har så lenge igjen. Hvis vi er heldige, får vi samme avtale til neste år. Midlene gjennom områdeløftet var veldig viktige i begynnelsen for å komme i gang. Vi fikk et sted med en identitet hvor vi inspirerte folk til å starte og støtte sosialt entreprenørskap, sier han.

Mener det er viktig å satse på ungt entreprenørskap

Jama mener områdeløftet har blitt bedre til å lytte til lokalbefolkningen. Han syns samarbeidet med områdeløftteamet er godt, og at midlene de har fått til rådighet brukes fornuftig.

– Jeg har sett denne lidenskapen i ungdommene når man slipper dem ut, og det er helt fantastisk. Jeg håper ledelsen i bydelen også ser hva ungdommene her kan få til fremover med mer støtte gjennom midler fra områdeløftet, sier han.

Jama mener at ungt entreprenørskap er viktig for utfordringene i området. Han forteller at utfordringene i området har eksistert så lenge han kan huske og at tiltakene i bydeler ofte er de samme, som vankesteder for ungdommen.

– Jeg tror ikke løsningen er ungdomsklubber. Det er kortsiktig. Det hindrer ikke dem fra å selge dop eller drive hærverk. Det er bedre at de gjør noe som gagner dem selv og samfunnet gjennom prosjekter de har interesser for. Det tror jeg vil gi mer resultat, sier Jama.

– Levekårsindikatoren er lik

Leder av Beboerforeningen Grønland, Berit Jagmann, stiller seg kritisk til områdeløftet. Hun tror ikke det blir satset nok på langvarige løsninger for å bedre nærmiljøet. Pran Olsen sier seg delvis enig i dette:

– Det kan hende det er riktig. Når du har 35 millioner kroner i året er det begrenset hva du gjør. Du vil ikke løse fattigdomsproblematikken eller språkutfordringene på Grønland. Du vil ikke gjøre så det er full sysselsetting der - det er de 5 milliardene som skal løse det. Det er den store utfordringen og misforståelsen - at vi skal endre alt med de 35 millionene som de 5 milliardene ikke klarer.

Pran Olsen presiserer at områdeløftet kun er en liten bit av politikken til bydelen, og er dermed ikke tilstrekkelig til å påvirke de store problemene Grønland står ovenfor.

De 70 millioner kronene prosjektet har fått innvilget, skal gå til trivselsutbedrende tiltak som bedre belyste gangbaner, opprusting av parker, bedre fritidstilbud og lokale arrangementer.

– Vi gjør mange småting som gjør det bedre å leve der. Men folk får ikke høyere utdanning av å få en park. Levekårsindikatoren er lik, sier Pran Olsen.

– Et områdeløft i seg selv kan ikke endre levekårene

Kjersti Grut er programleder for områdeløft Tøyen og Grønland. I arbeidet med områdeløftene har de hentet viktig erfaring fra Groruddalsatsingen:

– En av erfaringene fra Grorudalen er at et områdeløft i seg selv kan ikke endre levekårene for innbyggerne, men det kan øke trivselen i nærmiljøet. Det kan skape og øke kvaliteten på sosiale møteplasser, slik som Aktivitetshuset K1. Men det kan ikke drive enkeltpersoner til økt levekår; det er det utdanning og arbeid som gjør.

Hun mener at områdesatsingen har fått en mer robust profil enn hva Tøyenløftet hadde tidligere, nå som sysselsetting, utdanning og oppvekst også er en del av satsingen, sammen med områdeløft. 

Grut forteller at bydelen fra 2018 har integrert områdeløft inn i bydelens eget innovasjonsarbeid for å få bedre bydelstjenester og bedre nærmiljøkvaliteter. Dette grepet videreføres med den nye områdesatsingen.

– Når vi lykkes, lykkes Norge

– Vi er den mest levekårsutsatte bydelen i Norge. Når vi lykkes, lykkes Norge, forteller Tore Pran Olsen da vi møter han en tidlig morgen på en kafe på Lillestrøm togstasjon. Han har det administrative ansvaret ved områdeløftet som bydelsdirektør i Gamle Oslo.

Han sikter til at Gamle Oslo er den bydelen i Norge med størst utfordringer knyttet til utdanningsnivå, fattigdom, innvandring og sysselsetting.

Over en kaffekopp forteller Pran Olsen at områdeløftet ikke er tilstrekkelig for å bedre alle utfordringene Grønland har.

Han presiserer at de ekstra midlene som går til et områdeløft ikke er tilstrekkelig for å løse fattigdomsproblematikken som bydelen har fått midler til å bedre. – Men du kan oppnå bedre trivsel, sier Pran Olsen.

Tror ikke områdeløft er ideelt

Berit Jagmann har liten tiltro til at estetiske tiltak vil hjelpe på trivselen i delbydelen når det fortsatt er mange alvorlige levekårsproblemer. Hun frykter at de samme feilene som ble gjort ved Tøyenløftet også skal ramme Grønland, og har allerede sett tendenser til det; hennes mangeårige naboer måtte flytte ut av bydelen på grunn av for høye boligpriser på få kvadratmeter.

Jagmann presiserer at hun ikke snakker på vegne av beboerforeningen når hun sier at hun ikke tror at et områdeløft er ideelt for bydelen - men kan likevel se styrkene til en slik områdesatsing.

– For eksempel kan lokale arrangementer hjelpe befolkningen å skape et sterkere nærmiljø og skape kontakt mellom ulike grupper. Jeg mener ikke at det bare er negativt og håpløst med områdeløft, men det er nok begrenset hvor mye det kan hjelpe. I mine øyne bør man heller gi penger til fritidstilbud enn gatefester, sier hun.

– Oslo kommune satser ikke nok på sosialt entreprenørskap

Oppover Økernveien setter Faiz el-sykkelen i et lavere gir opp den bratte bakken. Det kommer en svak, elektrisk durelyd idet kraften i el-sykkelen akselerer raskt oppover i sykkelfeltet.

– Den gjør hele jobben, sier Nqeiti og referer til el-sykkelen.

Gjennom arbeidet med Jalla Miljø har Nqeiti og Faiz vært i kontakt med Oslo kommune - noe de beskriver som slitsomt. De mener at Oslo kommune ikke våger å satse nok på sosialt entreprenørskap.

– I starten sendte vi meldinger til Oslo kommune, men det ble ikke noe av. Man ble bare sendt videre og videre. Men når vi plutselig vant NM i Ungt Entreprenørskap, da ville de prate med oss, sier Nqeiti.

De mener Oslo kommune burde satse mer på sosialt entreprenørskap og at bydelene burde ha prosjekter som tilbyr støtte til entreprenører som prøver å starte opp.

I møte med kritikken fra Jalla Miljø, forteller bydelsdirektør, Tore Pran Olsen, at han ikke er kjent med dette prosjektet, men synes det er leit at de opplever det slik. Bydelen vil ta med seg dette videre som læring. 

– Arbeidsplasser gjør mye mer enn å gi jobb til ungdom

Nqeiti mener at det er private aktører som i de fleste tilfeller involverer seg i sosialt entreprenørskap, og at kommunen burde komme inn tidligere.

Faiz påpeker samtidig at det er i startfasen prosjekter trenger mest hjelp.

– Om vi hadde fått Oslo kommune inn fra starten, så kunne det gått lettere. Kommunen har masse ressurser - ikke bare pengeressurser, men også nettverk. De kan sette oss i kontakt med de rette personene. Når ungdom vil skape flere arbeidsplasser og gjøre noe positivt for miljøet, så kunne kommunen sett på hva de kunne bidratt med, sier Nqeiti.

Nqeiti forteller at områdeløftet har ført til at uteområdet rundt Tøyen ser bedre ut i dag, men han mener de fleste ungdommene fortsatt sliter med å få seg jobb.

– Arbeidsplasser gjør mye mer enn å gi jobb til ungdom. Det kan også få dem til ikke å gå inn på feil sti videre i livet, sier Faiz.

Byrådssekretær for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), svarer at Oslo kommune er opptatt av å støtte sosialt entreprenørskap, men at det kommer på siden av driften av kommunen.

– Kommunen er stor virksomhet med over 50 000 ansatte som vi også må drifte. Arbeid med sosialt entreprenørskap kommer som supplement til dette. Samtidig ønsker vi å utvikle mer samarbeid som sosiale entreprenører i fremtiden, sier Reinvang.

– Prosessen er veldig lukket

Berit Jagmann opplever også at kommunen har vært vanskelige å ha kontakt med, og at prosessene rundt søknadene har blitt opplevd som komplisert:

– Man får aldri noe tilbake. Man vet ikke hva som kommer til å skje. Prosessen er veldig lukket. Man vet ikke hva som kommer videre fra forslagene man har fremmet.

Og dette er dersom du faktisk har fått nok informasjon til å søke om midler - noe Jagmann tror de færreste har fått med seg. En liten andel av befolkningen tror hun engasjerer seg - ildsjelene som allerede er mest interessert i omgivelsene.

– Det er det segmentet du treffer - de som er enkle å mobilisere. Den største andelen befolkningen tror jeg ikke har noen mening om områdeløftet i det hele tatt.

Inkluderer lokale i prosessen

Pran Olsen forteller at den mest effektive måten å inkludere lokale på, er å få dem til å medvirke i prosessene til prosjektene. Derfor har de etablert et eget lokalstyre.

– I lokalstyret sitter representanter fra borettslag, innvandringsorganisasjoner, kommunale boliger - så du får de stemmene i den overordnende planleggingen. Forankringen skjer i det prosjektet du vil ha. Hvis vi skal bygge en park i et område inviterer vi beboere i det området til planlegging, forteller han engasjert, og bruker hendene flittig til å illustrere det han forteller.

Han forteller at det er vanskelig å måle effekten av områdeløftet, men at man kan måle mer konkrete tiltak - som høyere aktivitet i parker eller hvorvidt borettslag føles tryggere for beboere.

– Beboerne har ikke fått bedre utdanning av dette, og er heller ikke blitt bedre i matematikk. Derfor er det veldig vanskelig å måle effektene. I tillegg har mange av dem som bodde der da vi startet, flyttet ut. Så det er måleutfordringer.

Pran Olsen synes også det har vært vanskelig å nå de «stille stemmene» i bydelen, som for eksempel de som ikke snakker norsk eller lever i fattigdom.

– Hvis du spør alle på Grønland og Tøyen om det har blitt bedre her, vil de nok si at det er helt likt - men de boligområdene som er mest utsatt har fått en helt annen hverdag. Man må ofte måle på prosjektnivå, sier han.

– Trenger et løft i økonomien, ikke økt trivsel

På Grønland triller pensjonisten Frank Nystrøm sykkelen sin rundt på torget, mens han titter rundt i utstillingsvinduene. Han mener at områdeløftet gjør det triveligere for de som har råd til å benytte seg av nye kafeer, restauranter og fellesområder, men ikke hjelper de som sliter økonomisk og trenger det mest.

– Jeg som pensjonist kan nyte fordelene av et områdeløft, mens andre har ikke nødvendigvis råd til det. De som bor her og som virkelig sliter, trenger et løft i økonomien og ikke økt trivsel. De har ikke fått det noe bedre, mener Nystrøm.

Nystrøm utdyper at kommunen bør investere i ungdommen og gi dem muligheten til å lykkes, noe han mener økt trivsel ikke gjør.

Bedre trivsel på Tøyen

Morgenrushet begynner å stilne med et par forbigående som haster gjennom Tøyentorget. Emilie Hafskjold Thoresen stopper opp på torget og forteller at hun husker når områdeløftet på Tøyen startet.

– Jeg husker at de skulle forbedre endel ting, men at det ikke helt gikk som det skulle. Det endte vel opp med at områdeløftet presset mange lavinntektsfamilier ut av området, sier hun.

– Jeg tenker at områdeløftet kan bidra til å gjøre bydelen til et hyggeligere sted. Men mange av disse utfordringene på Grønland og Tøyen handler mye om politikk med barnefamilier og integrering som ikke berører meg så mye, så det er litt vanskelig å si noe om områdeløftet har hjulpet, påpeker Hafskjold Thoresen.

Vi møter Samfrin Nafeesan på Nille mens hun hjelper en kunde. Nafeesan har fått et annet inntrykk av områdeløftet og poengterer at de nye kafeene, restaurantene og tilbudene i området har gjort bydelen triveligere.

– Før områdeløftet var det folk som kunne komme inn i butikken med kniv og true. Men nå er det mer liv på torget som er bedre for både beboere og butikker, sier hun.

– Medvirkningen i slike prosesser kan aldri bli god nok

Områdeløftene fikk i 2018 kritikk fra Kommunerevisjonen for manglende medvirkning i den formelle beslutningsprosessen i en tidligere programplan:

– I 2017 hadde vi ikke tid til denne brede medvirkningsprosessen. Det var en av grunnene til at vi var så omstendelige nå. Vi har fått viktige innspill og har sett hva som engasjerer, samtidig som vi så at det var relativt mye innsats fra vår side, sier Kjersti Grut, programleder for områdeløftene Tøyen og Grønland.

Byrådssekretær for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), forteller at tiltakene for områdeløftene utvikles lokalt i bydelene. Forslag til tiltak legges frem i byrådet hvor tiltak blir vedtatt etter diskusjon.

Når det gjelder kritikk om grupper som ikke er like involvert i prosessen, såkalte «stille stemmer», mener Reinvang at man alltid kan bli bedre.

– Medvirkningen i slike prosesser kan aldri bli god nok. Vi vil nå alle, og det er krevende. Vi jobber med å gjøre informasjonen mer tilgjengelig. En del av befolkningen føler at kommunen er stor og abstrakt. Vi forsøker å nå ut med lavterkselmøter, men det er ikke alltid lett å få folk til å komme på møter. En viktig kanal for å spre informasjon er gjennom ressurspersoner i nærområdet som folk har tillit til, sier han.

Grønland beboerforening mener et områdeløft ikke er tilstrekkelig for å bedre delbydelen. Byrådssekretæren mener at områdeløft er et bra bidrag, men at det er mye å ta tak i.

- Jeg tenker at områdeløftet er en ekstra innsats, men det kan ikke løse alle problemer. Vi håper områdeløft vil ha en positiv effekt. Vi trenger at alle som holder til i området er med og tar et ansvar, sier Reinvang.

– På Grønland har vi nettopp startet. Vi har kun vært der et par år nå, legger han til.

Stedsanalyse ga grunnlag for løftet

Bengt Andersen er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Oslomet. I samarbeid med andre forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet har han utarbeidet stedsanalysen av Grønland.

– Mange setter stor pris på det som er gjort, mens andre hadde forventet mer, for eksempel at det ble gjort mer med de sosiale utfordringene, kriminaliteten og så videre, forteller han om områdeløftet.

Andersen mener at kommunen kan lykkes med å innfri forventningene beboerne har til områdeløftet når det gjelder trivsel i form av koselige uterom og ungdoms- og idrettsklubber.

– Når det gjelder mer alvorlige ting som henger sammen med levekårsutfordringer, integrasjon og så videre, så er det langt mer tvilsomt. I tillegg er det et problem at de som bestiller områdeløft, ikke bestiller gode vitenskapelige studier som kan se på effekter av tiltak. Dermed har man i realiteten ofte lite innsikt om effekter av norske områdeløft, peker han på.

– Vi kan skape arbeidsplasser og redde verden litt gjennom Jalla Miljø

På Kampen miljøstasjon er det en jevn trafikk av folk som leverer avfall.

– Vi kan skape arbeidsplasser og redde verden litt gjennom Jalla Miljø, sier Nqeiti. Han forteller at målet er å få prosjektet til å bli bærekraftig samtidig som det skal bidra til arbeid og vekst i samfunnet.

– Nå vurderer vi om vi skal bli en privat bedrift eller om vi skal bli en del av det offentlige. Det er det neste store steget, sier Nqeiti.

Kassen frempå el-sykkelen er tom, og de ruller den rolig ut av Kampen miljøstasjon.

Senere i dag er de invitert til Rådhuset med hele NM-laget i Ungt Entreprenørskap. Her skal de motta en pris og være med på omvisning i Rådhuset.