OsloMet tar ansvar

En vasketralle skyves inn i et av lokalene på OsloMet. Klokken er 05.30 og Kumar skal vaske gangen og noen undervisningsrom. En halvtime senere skyver han tralla inn i heisen og navigerer den i retning av kaféen i første etasje. Nyhetsmorgen har ikke startet ennå, men BBC world service er i gang.

Han låser seg inn i kafeen. Først en runde med støvsuging, så en runde med tørrmopp.Kumar er fornøyd med jobben han har nå. Lønna er bra, og arbeidsmengden er håndterlig og han får tid til å reise på ferier med familien.

– Jeg har tidligere jobbet et sted der det var mye å gjøre, og dårlig betalt. Det var en dårlig jobb så jeg sluttet. Hvis jeg ikke er fornøyd, så slutter jeg. Jeg ser ikke poenget med å krangle med arbeidsstedet, da er det bedre å finne seg en ny jobb.

Fikk ikke feriepenger

Slik har det ikke alltid vært. OsloMet lyser stort sett ut anbud for renhold hvert andre år. I 2012 hadde OsloMet, den gangen Høgskolen i Oslo, firmaet Royal Renhold som leverandør. Kontrakten de hadde med Høgskolen åpnet for at de kunne benytte seg av underleverandører, og det gjorde de.

Underleverandøren het Kraft Clean AS. Et firma som i dag er konkurs. En av de ansatte kontaktet fagforeningen Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) i 2012 etter at personen hadde sagt opp, fordi personen ikke hadde fått feriepengene sine. Personen hadde også mistanke om at personer arbeidet svart uten oppholds- og arbeidstillatelse.

Innkjøper av renholdstjenester har ansvar

Siden 2007 har innkjøpere og leverandører hatt en plikt til å påse at de ansatte har lønns- og arbeidsvilkår som stemmer med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. I praksis vil det si at de i anbudsrunden skal forsikre seg om at pristilbudet innebærer at de ansatte får riktig lønn, og skal påse dette ved å be om å få se lønnsslipper, timelister og arbeidsavtaler. De skal også sørge for å kontrollere dette i ettertid, og følge opp tips.

Fagforeningen varslet 

Etter at den tidligere ansatte varslet fagforeningen om Kraft Clean, skrev distriktssekretær og saksbehandler i NAF Geir Gamborg-Nielsen i et arbeidsnotat den 25. september 2012 at han hadde vært i kontakt med husøkonom ved Høgskolen i Oslo Marit Spicer, i saken som dreide seg om manglende innbetaling av skatt for en av renholderne.

Han noterte at “vedkommende var tydeligvis klar over bruk av underleverandør og ga ikke uttrykk for å være særlig interessert i å gjøre noe med forholdene” og at “I samtaler med tidligere tjenestetilbydere ga disse uttrykk for at de unngikk Høgskolen da de etter deres mening hadde hovedfokuset på lavest mulig pris, og at flere selskaper unngår dem på bakgrunn av dette”. Den niende oktober samme året sender han et brev til skatt nord med opplysningene fra renholderen.

Da journalen først konfronterte husøkonom Marit Spicer med dette i intervju og senere på e-post, husket hun ikke hendelsen. Tilslutt svarte hun:

– Så snart vi ble kontaktet av NAF om denne saken, kontaktet jeg Royal Renhold for å kontrollere at de hadde rutinene på plass for å sikre forsvarlige arbeids- og lønnsvilkår hos sin underleverandør. Jeg fikk bekreftelse fra dem på dette.

Veien til konkurs

 I september 2012 innførte arbeidstilsynet et renholdsregister som skulle gi godkjenning til lovlige renholdsbedrifter, og avslag til ulovlige. På denne måten kunne innkjøpere og leverandører effektivt navigere seg i et trøblete marked. Først i midten av november 2012 søkte Kraft Clean AS om godkjenning. Den 14. ende mars 2013 sender Arbeidstilsynet bedriften brev og orienterer dem om at de nå er pliktig å bestille ID-kort til sine renholdere innen 30. mars 2013.

30. mars 2013 sender de ut et nytt brev. De har ikke mottatt bestilling av ID-kort, og gir bedriften en ny frist i mai 2013.

Ifølge arbeidsavtalene til renholderne hos Kraft Clean startet arbeidsforholdet tilknyttet Høgskolen første januar 2012, og noen kontrakter er signert så sent som februar 2013.  Femte april 2013 sender Kemneren i Oslo en konkursbegjæring, og selskapet blir tatt under behandling som konkursbo 21. juni 2013. Den 24. mai 2014 sender Arbeidstilsynet Kraft Clean et brev om at de har fått informasjon om at firmaet er konkurs og at dette medfører at de får avslag på søknaden om godkjenning i renholdsregisteret.

Søkte om lønnsgaranti

I sluttinnberetningen fra mai 2015 kommer det frem at 29 ansatte endte opp med å søke om dekning av lønn og feriepenger fra NAVs lønnsgarantiordning, selv om noen også fikk utbetalt lønning i juni 2013, samme måned som selskapet gikk konkurs. Der står det at ikke alle søkerne fikk innvilget sine krav fordi noen av søknadene hadde store mangler. Dokumenter sendt til Arbeids- og sosialdepartementet viser at noen av de tidligere ansatte fikk advokathjelp til å klage på avslaget så sent som i 2017.

Avdelingsdirektør i NAV lønnsgaranti, Mette Bøhm opplsyer til Journalen at 12 av søkerne fikk innvilget søknaden sin om feriepenger, og tre av disse fikk innvilget søknad om lønn. 10 av disse fikk innvilget feriepengene de hadde opptjent i 2012, og en av disse fikk også feriepenger opptjent i 2013. 2 søkere fikk dekket feriepenger kun opptjent i 2013.De 3 som fikk dekket lønnskrav fikk dekket lønn for mai og juni 2013, før konkursåpningen den 21.6.2013.

En av personene bak selskapet Kraft Clean er i dag tilknyttet flere renholdsfirmaer og andre firma. Ett av firmaene har den andre personen som varamedlem i styret og er ikke godkjent i renholdsregisteret.

Useriøse aktører 

I 2013 ble renholdsbransjen et satsningsområdet for Arbeidstilsynet, og de innførte flere tilsyn. Fafo-rapporten om renholdsbransjen fra 2018 slo fast at bransjen fortsatt er preget av en del useriøse aktører. De useriøse virksomhetene vinner oppdrag og kunder ved å tilby relativt billig renhold, som på mange måter er ulovlig billig. Kundene tror kanskje at de gjør en god avtale, men det er tross alt noen som betaler en høy pris for at kunden får tjenesten til en lav pris. Dermed taper den enkelte renholderen og det norske arbeidslivet på det. Nå som renholdsbransjen ikke lenger er et satsningsområdet har tilsynet blitt kraftig redusert.

Forbundssekretær Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund uttalte til Frifagbevegelse den femte mai 2019 at nedgangen bekymret han svært mye, fordi han frykter at tiår med arbeid for å gjøre bransjen seriøs kan være bortkastet.

Arbeidstilsynet er ikke bekymret

Arbeidstilsynet er imidlertid ikke bekymret for at de kriminelle og useriøse aktørene skal få boltre seg på nytt.

– Nå som det er færre tilsyn i renholdsbransjen avdekkes det også færre brudd - betyr ikke det at færre tilsyn gjør at man ikke får avdekket like mange brudd?

– Det er naturlig at det ikke avdekkes like mange brudd når antall tilsyn er lavere enn i de periodene vi gjennomførte mange tilsyn. Det primære med tilsyn er ikke å avdekke flest mulig lovbrudd, men å bidra til at virksomhetene arbeider systematisk med å forebygge sykdom, skader og ulykker. Dette gjør vi ved blant annet ved å kontrollere og/eller ved å veilede virksomhetene. Dersom vi avdekker lovbrudd kan vi følge disse opp med å stille krav om at avviket rettes opp, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Hun legger til at de aller fleste virksomhetene i Norge er seriøse, men at de likevel bruker mye ressurser på å samarbeide med partene i arbeidslivet, og med andre myndigheter som politiet og skatteetaten for å avdekke og bekjempe useriøse aktører.

– Vi mener at også dette arbeidet har effekt og påvirker standarden i renholdsnæringen.

– Renholdsbranjsen er ikke lenger et satsningsområde. Kan man ikke ha flere satsinger samtidig?

– Vi gjennomfører alltid flere store satsinger samtidig, men vi gjennomfører ikke like store satsinger i alle næringer og overfor alle yrkesgrupper samtidig. Vi gjennomfører en omfattende risikovurderingsprosess, og den er grunnlaget for våre prioriteringer og valg av innsatsområder, eksempelvis hvilke næringer vi prioriterer. Ut fra den risikobaserte tilnærmingen Arbeidstilsynet har, er det besluttet å redusere ressursbruken innenfor renhold i 2019.

OsloMet i dag

Journalen har ikke fått innsyn i de ansattes kontrakter, arbeids- og lønnsvilkår, heller ikke anbudsrunden tilknyttet firmaet som leverer renhold til OsloMet i dag. Usladdet innsyn i anbudsrunden ble først avslått av husøkonom Marit Spicer av hensyn til forretningshemmeligheter.    Journalen har så fått innsyn i konkurransegrunnlaget og kravspesifikasjonen for anbudsrunden, og ikke de faktiske tilbudene som vi søkte innsyn i. Journalen har påklaget dette til klageinstans.

Innsyn i de ansattes kontrakter, arbeids- og lønnsvilkår som ble innhentet av OsloMet januar 2019 var ikke mulig ettersom “OsloMet – storbyuniversitetet ikke lagrer selve dokumentasjonen (kontrakter, lønnsslipper og timelister) lenger enn nødvendig, av hensyn til personvern”.

I et møte med husøkonom Marit Spicer og seniorrådgiver og anskaffelsesleder for innkjøp Gry Lund Andersen, forteller de at siden 2013 har de hatt rutiner for å følge opp kontraktene i henhold til påseplikten.  Blant annet tar de stikkprøver av kontrakter, lønnsslipper og timelister to ganger i året, dette gjorde de senest 25. januar 2019. Journalen har fått se et dokument som viser navnene på arbeidstakerne som ble sjekket den gangen. De forteller at firmaet 4 Service Eir som leverer renhold i dag, er veldig raske på å svare når de ber om innsyn.

– Det er veldig uheldig hvis det viser seg at vi har renholdere som ikke får den lønnen de har krav på. Vi har et ekstra ansvar når vi forvalter statens penger. OsloMet er derfor opptatt av å sikre forsvarlig lønns- og arbeidsvilkår hos alle våre leverandører, sier hun og legger til at de bruker rundt 25 millioner kroner på renhold i året, sier Lund Andersen.

Marit Spicer forteller videre:

– OsloMet har et system hvor kvalitet vektes høyere enn pris i anbudsprosesser. Vi kunne egentlig ha spart mange hundre tusen i måneden hvis vi hadde valgt et billig byrå, men da vet man også hva man får. Det er det ingen som har godt av. Det resulterer i misfornøyde renholdere og misfornøyde studenter.

Kvalitet

I OsloMet sitt dokument for konkurransegrunnlag for anbudsrunder, står det at de vektlegger kvalitet med 60 prosent og pris med 40 prosent. Journalen har som nevnt ikke fått innsyn i selve anbudsrunden, og kan ikke dokumentere hva som ble vektlagt da firmaet ble valgt. De forteller at kvaliteten baserer seg på en rekke ting som går på hvilke ressurser byrået har, bemanningen deres, planleggingen og hvordan de følger opp sine ansatte.

–  Skal man sikre forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører og underleverandører, må man betale for det. Det viktigste er at renholderne trives hos oss, for om de gjør det så gjør de også en mye bedre jobb, sier Spicer.

Støv

 Oppå datamaskinene som står på rekke og rad har det lagt seg et tynt lag med støv. Kumar drar fingeren over én av dem.

–  Det var rart, jeg vasket her i går.

Han ser opp mot ventilasjonsanlegget i taket. Kan det være det som svikter? Han må tørke over alle skjermene nå, og får litt dårligere tid på grunn av det. Han har et bibliotek med grupperom, en hall, flere toaletter og én etasje til å vaske, og bruker vanligvis fem timer på hele dagen. Klokken nærmer seg åtte. De store rommene kan vaskes med maskin, noe han foretrekker. Når han vasker med mopp er han påpasselig med å justere høyden slik at han ikke belaster skuldrene. Det har han lært på kurs i regi av firmaet. To timer av arbeidsdagen har gått, og tre gjenstår. En student rusler inn og finner seg til rette.

Journalen har vært i kontakt med én av de to bak det tidligere selskapet Kraft Clean AS, og han uttaler følgende:  –Vi drev selskapet på lovlig vis i alle årene. Alle ansatte hadde HMS-kort, og vi fulgte tariffavtalen. Før selskapet gikk i konkurs, så utbetalte vi feriepenger og skyldig lønn til våre ansatte. 

Journalen har vært i kontakt med lederen for Renholdsregisteret Runar Hauge, som kunne fortelle at Kraft Clean AS sendte inn en ny søknad om ID-kort og ett HMS-kort, men at de ikke fikk det godkjent og at de aldri ble godkjent i Renholdsregisteret. Med andre ord hadde aldri de ansatte HMS-kort slik som mannen bak selskapet påstår. 

Avdelingslederen i NAV lønnsgaranti Mette Bøhm opplyste tidligere i artikkelen at ikke alle ansatte fikk utbetalt lønn og feriepenger før konkursen slik som mannen bak selskapet påstår.