- Jeg har mistet all tiltro til rettssystemet

Berit Grønnestad var på tur med hunden sin Quercus, da hun falt og glapp linen han var festet i. Da hun fant hunden, var han inntil et strømgjerde, og linen hadde surret seg rundt Quercus og et lam. Querqus hadde bitt lammet. Kort tid etter ble det bestemt av politiet at hunden skulle avlives.

Når vi prater med henne har hun gått igjennom fire rettsinnstanser, og skal anke til høyesterett. Grønnestad er overbevist om at Quercus er en ufarlig familiehund og at det er ikke er en fare for at det samme skal skje igjen. 

Mener det er feil å straffe hunden

- Quercus er leken og nysgjerrig. Det var en ulykke, og det er min feil. At hunden skal straffes for mine feil oppleves utrolig tungt, forteller Grønnestad, tydelig berørt.

Grønnestad, i likhet med dyrevelferdsorganisasjonen NOAH, mener hundeloven per i dag ikke er god nok, og at uskyldige familiehunder risikerer å bøte med livet.

- De har forsøkt å gjøre Quercus til et monster, sier Grønnestad. 

Uklare paragrafer

Dyrevelferdsorganisasjonen NOAH har siden 2004 advart om en upresis hundelov, med flere uklare paragrafer. I paragraf 18 i hundeloven kan truende adferd være alt fra bjeffing og knurring til at hunden hopper opp på noen eller trekker mot noen i bånd.

- Dette kan føre til at helt ufarlige familiehunder risikerer å bli avlivet. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Silje Junge fra NOAH.

Lønner seg ikke å melde ifra

Tommy Fredriksen kjemper for hunden sin Nala. På en fjelltur med samboeren Hilde, forteller Fredriksen at Nala ble angrepet av en sau. Sauen, med båndet viklet rundt seg, dro Nala ned en fjellskrent. Da Hilde fant dem hadde Nala bitt sauen. Ett bitt, og sauen var død. Dette ble starten på den lange prosessen om å bevise at Nala ikke er farlig og at dette var et engangstilfelle.  

- Erfaringen fra dette viser at det ikke lønner seg å melde ifra når en ulykke skjer. Det er ufattelig trist, sier Fredriksen.

Haler ut tiden

Fredriksen har klaget på avlivningsvedtaket, og har ventet i seks måneder på svar fra politiet. Når vi prater med han er det én dag igjen til fristen går ut. Får han ikke svar da, blir familien nødt til å belage seg på enda mer venting, og Fredriksen må fortelle sønnen at de enda ikke vet hva som skal skje med Nala.

- Det er tøft å ikke vite, og særlig for gutten vår som er svært glad i Nala, sier Frediksen.

Fredriksen reagerer på at politiet ikke overholder egne frister. I tillegg stiller han spørsmål ved hvorfor politifolk, uten noen form for hundekompetanse, får mulighet til å bedømme om en hund er farlig eller ikke. I dette tilfellet hadde lensmannen som anmeldte Nala kun sett et bilde av hunden.

Fredriksen har enda ikke fått svar fra Politidirektoratet. Journalen har heller ikke lyktes med å få tilsvar fra Politidirektoratet. 

- Vi har gjennomført flere aggresjonstester på Nala, med sakskyndige som mener hun er ikke er en aggresiv hund. Vi har også fått tilbakemelding på at det ikke er noen ting å utsette på hundeholdet vårt. Jeg syns det er merkelig hvis ikke dette blir lagt vekt på, sier Fredriksen. 

Slik hundeloven fungerer i dag, behøver ikke dommeren i en rettssak å ta hensyn til uttalelser og tester gjort av sakkyndige. Det stilles ingen krav til hundekompetanse for politiet, når de avgjør om hund er farlig eller ikke. 

Enorm gjeld

Grønnestad har måttet betale for kennelopphold, advokat og andre saksomkostninger. Kenneloppholdet alene koster 250-400 kroner dagen, og regningen nærmer seg 700.000 kroner. Dersom Quercus skulle bli frifunnet, har hun ikke krav på erstatning.

- Penger har bare blitt et tall for meg. Jeg blir gjeldsslave resten av livet. Men det er verdt det, jeg må gjøre alt jeg kan, sier Grønnestad bestemt. 

Omvendt bevisbyrde

Hundeloven ble til dels utarbeidet i lys av flere uheldige og alvorlige hendelser der hunder hadde angrepet og skadet, eller drept barn. NOAH mener det er nødvendig med et regelverk for hundehold, men at hundeloven slik den står i dag ikke baserer seg på fagkunnskap om hunders adferd. Videre foreligger det en omvendt bevisbyrde, der hunden er skyldig fram til det motsatte er bevist. 

- Adferdstester utført av sakkyndige med hundekompetanse blir ikke nødvendgivis vektlagt i retten, sier Silje Junge i NOAH. 

Hun mener det er nesten umulig å få hunden frikjent, og at det bør finnes en mer rettferdig løsning både for hunden, hundeeier og anmelder. 

Et av flere tilfeller

Quercus og Nala er to av mange saker hvor eierne mener hunden har blitt uskyldig dømt. Den mest kjente saken er kanskje hunden Bob som ble dømt til døden av Høyesterett, før han forsvant fra kennelen hvor han hadde blitt holdt i forvaring de siste tre årene. 

For tidlig å si noe om endringer

Forvaltningsansvaret for Lov om hundehold er overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Landbruks- og matdepartementet (LMD). LMD vil nå starte opp arbeidet med gjennomgang av loven. De forteller til Journalen at det er for tidlig å si noe om hvilke endringer som vil bli iverksatt, om noen i det hele tatt. 

Berit vil gi alt for at Quercus skal få komme hjem eller bli omplassert, så lenge han får leve. 

- Jeg tåler ikke tanken på at de skal sette en sprøye og avslutte et liv på den måten. Dette holder på å ta knekken på meg, sier Grønnestad gråtkvalt.