Utdannet til arbeidsledighet

Sommeren 2018 ble 577 studenter uteksaminert fra Politihøgskolens fire studiesteder i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Alle har de bestått eksamen og sitter igjen med en bachelor i politiutdanning.

Den samme sommeren hadde 9 av disse fast jobb i politiet.

Ved utgangen av kalenderåret var antallet økt til 119. Dette tilsvarer likevel bare 28,6 prosent av alle nyutdannede dette året.

På sine egne hjemmesider legger politiet ut statistikk om hvor mange av uteksaminerte fra politihøgskolen som enten har en stilling eller fast jobb i politiet. Statistikken deles opp i fire kvartaler, hvor et kvartal dekker tre måneder av året.

Til tross for politiets dokumenterte behov for oppbemanning, går politistudenter et utfordrende arbeidsmarked i møte. Av de 1969 studentene som har gått ut fra PHS (Politihøgskolen) de siste tre årene, viser statistikk fra politiet at bare 294 av disse fikk fast jobb samme år som de ble uteksaminert.

Tabellen under sammenligner faste ansatte fra samme år som de ble uteksamniert med faste ansatte anno 2018 fra de samme kullene. 

Det er derfor vesentlig å stille spørsmålet:

Hvorfor sitter nyutdannede uten jobb, når politiet har behov for mer arbeidskraft, samtidig som regjeringen kutter midlene til å ansette nyutdannede politistudenter?

Over 50 søknader uten hell

Mange nyutdannede politistudenter kan oppleve å måtte søke på flere titalls antall jobber uten engang å få et intervju. En av disse, er 25 år gamle Åsne Kristin Mehli Nordeide.

Se resten av intervjuet i bunnen av artikkelen. 

Åsne Kristin Mehli Nordeide gikk på Politihøgskolen i Bodø fra 2015 til 2018 og hadde politipraksis i Bardufoss.

– Før jeg begynte å studere var jeg to år i Forsvaret. Der fant jeg ut at jeg ut at jeg likte å ha en variert hverdag og at jeg likte å gjøre noe jeg så på som samfunnsnyttig. Når jeg da følte meg ferdig med forsvaret, og ville ta en utdannelse, føltes det naturlig å søke Politihøgskolen, forteller Åsne.

Etter at hun ble uteksaminert i Bodø flyttet Åsne til Oslo for å søke jobb i politiet. Hun søkte over 50 ganger på ulike jobber i politiet, men valgte etter en stund å gå en annen vei.

– Tilslutt måtte jeg bare søke på noe annet for å kunne motta lønn for å leve rett og slett. En del av de jeg gikk i klasse med har fast jobb nå, men mange av de har vært nødt til å flytte halve landet rundt utifra hvor de har fått jobb, mens flere går fra vikariat til vikatiat uten å vite hvor de skal være neste måned. Jeg får jo høre at mange av de synes det er en tøff hverdag å ikke vite hvordan neste måned kommer til å se ut, sier Åsne.

– Når noen fikk jobb så var man jo glad på deres vegne, men samtidig så tenkte man jo litt “en mindre jobbmulighet for meg”. 

Etter å ha søkt flere antall jobber utenfor politiet, la Åsne merke til at det er veldig lite fokus på Politihøgskolen på hvilke andre type jobber som er relevant med en politiutdanning.

– De aller fleste som utdanner seg til politi gjør det jo fordi de ønsker å jobbe i politiet. Men man kan jo bruke utdanningen på mange andre ulike måter. Jeg tenker at det burde være mer fokus på hva annet du kan jobbe som med en politiutdanning mens du venter på en jobb i politiet.

Selv jobber Åsne i DNB, hvor hun etterforsker lovbrudd på en litt annen måte.

– Jeg jobber med antihvitvasking, og det trives jeg veldig godt med. Min jobb nå er å finne kriminelle, bare at jeg skal gjøre det gjennom banksystemer og ikke ute på gata. Jeg har klart å finne en jobb som er relevant for utdanningen min, jeg får drive med etterforskning og juss, mye av det samme vi jobbet med på Politihøgskolen. Det at jeg kom inn i denne jobben med en politiutdanning gjør at jeg ser på jobben og oppgavene på en annen måte enn de andre i avdelingen, uten at det er noe negativt. 

– Sånn sett er jeg jo veldig fornøyd med slik ting har blitt. Jeg har en fast jobb og en sikker framtid, også får jeg se selv om jeg dukker opp i politiet etter hvert, avslutter Åsne. 

Se hele reportasjen i bunnen av saken.

Effektivisering av politiet

I kjølvannet av terroren utført 22. juli 2011 ble det gjennomført en evaluering av norsk politi. I rapporten fra 22. juli kommisjonen kan man lese under punktet for “Kommisjonens hovedkonklusjon og anbefalinger” at et av de ønskede tiltakene var at: 

“Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning”.

Etter fremleggelsen av denne rapporten uttalte daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo at “Jeg ønsker et godt faglig grunnlag for fremtidens organisering av politi- og lensmannsetaten”. Derfor nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skulle analysere utfordringene i norsk politi. Denne analysen ble lagt fram for høring 21. juni 2013. 

Nærpolitireformen

Nærpolitireformen sikrer et operativt, synlig og tilgjengelig politi, som vil være der folk er, sa daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i 2015. I mars samme år ble denne reformen fremmet av regjeringen, og tre måneder senere, 10. juni 2015, ble nærpolitireformen vedtatt. 

Men hva går egentlig denne reformen ut på?

Reformen skal halvere antall politidistrikt i Norge og medføre til en stor omorganisering av politiet. Den har blant annet som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, samt å stille krav til responstid. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer

På politiets egne nettsider har de også seks delmål som skal bidra til at hovedmålet nås:

1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling.

2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet.

3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap.

4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer.

5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.

6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi.

Reformen omtales av partiene som støtter den som «nærpolitireformen», og har av motstandere vært omtalt som «fjernpolitireformen».

I tillegg til reformen har også regjeringen et mål om å nå to polititjenestepersoner per 1000 inbygger i Norge innen 2020. Ifølge politiets årsrapport fra 2018, lå politiet ved utgangen av året hele 48,3 årsverk under dette kravet. 

Kritisk lave tall

– Politikerne har bestilt hele pakka, men de bevilger ikke nok til å utfylle hele politioppdraget.

Det sier Vanja Lundgren Sørli. Hun er førsteamanuensis og forsker ved Politihøgskolen i Oslo, og har blant annet bidratt til boken “Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis”, som ble utgitt i 2018.

Se resten av intervjuet i bunnen av saken.

Vanja spår en usikker fremtid for politistudentene.

– Jeg tror både studentrådet og politiets fellesforbund vil si at det ser veldig mørkt ut. Jeg prøver å være optimistisk og tenker at politikerne bør høre på rådene som kommer nedenfra, hvis de gjør det så er det selvsagt at man bør øke målet med “to per 1000”, også må man ansette de som er nyutdannede, sier hun.

– Har reformen vært positiv eller negativ for politistudentenes jobbmuligheter etter endt utdanning?

– Vi ser jo kritisk lave tall til nyansettelser av folk. I den grad du kan se at reformen og ansetelsene har noe med hverandre å gjøre, I mitt hode er dette to faktorer, men de henger begge sammen med beviglingene som blir gitt, forteller Vanja

Bare de siste seks årene har det vært fem ulike justisministere, parallelt med at den nye reformen gradvis har blitt innført. Lundgren Sørli mener at de hyppige utskiftingene på justistministerposten har hatt innvirkning på reformens målsettninger.

– Selvsagt. Med hver ny minister endrer fokuset seg, noe som gjør at man ikke får den kontinuiteten som man trenger i en reform-prosess. I en slik prosess er det klart at det hadde vært viktig å ha en øverste politisk ledelse med et eierskap til hele prosessen, understeker hun.

Laveste noensinne

Hver høst presenterer den sittende finansministeren et forslag for neste års statsbudsjett.  Påfølgende vår har ministeren mulighet til å endre på budsjettet og presentere et revidert statsbudsjett. 

I det foreslåtte statsbudsjettet for 2018, presentert høsten 2017, ble det bevilget kr 0 til å ansette studentene som ble ferdigutdannet sommeren 2018. Regjeringspartiene H og Frp ville i utgangspunket ikke bevilge penger til nyansettelser, men 131 millioner kom inn i budsjettforliket med KRF og V. 

I budsjettet for 2019 nådde bevilgningene et historisk lavpunkt, aldri før har det blitt gitt mindre til å ansette nyutdannede politistudenter. Disse midlene ble heller ikke endret til revidert statsbudsjett, presentert 14. mai.

Se hele reportasjen her