Flere eldre tar klimakampen

Linda Rundquist Parr (73) er lokallagsleder for den ideelle organisasjonen Besteforeldrenes klimaaksjon i Oslo og omegn. På landsbasis hadde organisasjonen fra 2013 til 2018 gått fra 700 til 1922 medlemmer, ifølge sine årsrapporter. Nå nærmer de seg 3000, til Parr sin store begeistring.

– Vi har hatt et stort oppsving i antall medlemmer siden Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for brudd på miljøparagrafen i 2017. Da ble vi mer synlige, sier hun.

– Vi er på deres side

– Ingenting har nyttet, og det går fortsatt feil vei, sier Sigrid Nesje (70) frustrert etter 50 år med klimaengasjement.  

Medlemmene i Besteforeldrenes klimaaksjon demonstrerer foran Stortinget hver fredag. Nesje deler ut brosjyrer til forbipasserende.

– Når barn og unge ser oss, smiler de stort og blir veldig glade for at vi er på deres side, forteller hun.

– Føler du at andre i deres generasjon ikke står på deres side?

– Veldig mange. De lever komfortabelt, og det vil vi jo selvfølgelig alle gjøre, men vi er nødt til å tenke gjennom de valgene vi tar. En del feier det under teppet så lenge de kan og vil ikke ta realiteten innover seg.

Tror ikke Norge kan redde verden

Ikke alle er enige med Parr og Nesje. Journalen tok en prat med Petros Kyris (76) på gata. Han er skeptisk til klimapolitikken de to førstnevnte vil stemme for. 

– Jeg er ikke så sikker på at lille Norge kan redde verden. Det er veldig billig å si at alle monner drar. Jeg vil heller at stormakter som Amerika og Kina, som virkelig forurenser, skal gjøre noe, sier han.

Parr er uenig i denne påstanden. 

– Hvis man begynner å tenke på den måten, kan man fort bli pessimist. Jeg tenker at jeg i hverdagen vil gjøre det lille jeg kan. Jeg kan også gjøre litt mer ved å påvirke andre til å tenke og vise at jeg mener alvor ved å kutte ned på kjøtt, ikke bruke bilen mer enn nødvendig, begrense flyreiser og så videre, sier hun. 

– Det fins mye potensiale blant andre godt voksne.

Flere eldre stemmeberettigede

Ifølge en artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har det aldri vært så mange med stemmerett i Norge som ved årets kommune- og fylkestingsvalg. Økningen er størst i aldersgruppen 67-79 år. Blant dem har også valgdeltakelsen økt.

Fra 2007 til 2015 har prosentandelen på landsbasis gått opp fra 71,4 prosent til 75,9 prosent. I Oslo i 2015 var den enda høyere: 77,3 prosent. Det skal riktignok sies at den nasjonale deltakelsen nådde sin topp i 2011, med 76,3 prosent. Dette viser tall fra SSB.

Hvilken vei pilen peker i 2019, gjenstår å se. Det finnes i hvert fall tiltak for at eldre skal ha mulighet til å stemme, uansett om de er i stand til å komme seg til valglokalet selv eller ikke.

– Vi har noe som kalles ambulerende stemmegivning, der de som er uføre eller av andre grunner ikke kan komme seg til valglokalet, kan få stemme hjemme, forteller Ingrid Åsgård, kommunikasjonssjef for valget i Oslo. 

I tillegg setter de opp stemmelokaler på flere helse- og sosialinstitusjoner.