Discodebatt på Gimle kino

En fullspekket kinosal ble musestille da filmen Disco ble vist på lerretet. Én time og trettifem minutter senere ble stillheten brutt av lav diskusjon hos publikum.

–  Den omdiskuterte filmen Disco har fått stor spalteplass i mediene den siste tiden, innledet Dana Wanounou, fra Vårt Lands debattredaksjon, paneldebatten.

Representert i panelet var regissør Jorunn Myklebust Syversen, teologistudent Christine Andreassen, religionsredaktør i Vårt Land Alf Gjøsund og Hillsong-pastor Andreas Hasseløy.

– Grunnen til at vi inviterer til en slik paneldebatt er fordi vi merker stor interesse rundt filmen blant leserne våre, sier kulturredaktør i Vårt Land Arne Borge.

– Tematikken er engasjerende og viktig for oss, legger han til.

Borge opplyser at alle billettene ble solgt ut samme helg som de ble sluppet, og flere har spurt om det er ledige billetter.

Fiktiv spillefilm basert på research

Regissør Jorunn Myklebust Syversen har gjort mye research i forkant av produksjonen.

– Jeg har snakket med mange forskjellige mennesker som har vært i ulike typer frikirkemiljøer, sier regisøren.

Hun ønsket å lage en film med utgangspunkt i kristen-Norge.

– Jeg ble overrasket over at menighetene som springer ut fra pinsebevegelsen er så ulike i formen, og ville utforske det nærmere, sier Myklebust Syversen.

Hillsong var en av kirkene Myklebust Syversen ikke kjente til. Hun forteller at menigheten Friheten, som vi møter i filmen Disco, ligner ganske mye på denne.

– Det er en glossy-utgave av oss, sier Hillsong-pastor Hasseløy under paneldebatten.

Både ros og kritikk

Regissør Myklebust Syversen sier til Journalen at hun ønsket å lage en film som skildrer et menneske som mister sin stemme i miljøet hun er en del av. 

– Jeg ville se på rammene rundt det å tro, og skildre de historiene fra mennesker som har opplevd å være i et trosmiljø som har vært usunt for dem, sier hun.

Jorunn Myklebust Syversen har fått både ros og kritiske reaksjoner på spillefilmen.

– Først og fremst har jeg fått reaksjoner fra personer med egne erfaringer fra kristne miljøer. Noen opplever miljøskildringene som autentiske, men mener at filmen ikke har klart å favne om det kristne budskapet i en menighet. Andre takker for at jeg har laget filmen og tatt opp problematikken til samtale, forteller regissøren videre.

–  Filmen er viktig, og tar opp viktige problemstillinger, og jeg ønsker denne samtalen velkommen, sier Hillsong-pastor Andreas Hasseløy under paneldebatten. Likevel mener han at filmen kan virke generaliserende for de som står på utsiden, og ikke kjenner til slike miljøer.

Mye spalteplass i avisene

Teologistudent Christne Andreassen, representert i panelet, er én av flere som har skrevet leserinnlegg om filmen. Hun mener Disco er en viktig film for alle, og ikke bare de som har opplevd usunn religiøsitet.

–  Jeg er takknemlig for temaene den tar opp, og jeg håper den skaper et rom for mange samtaler om hvor vond en usunn religiøsitet kan være, skriver hun til Vårt Land. 

Hovedpastoren i Salt, Øystein Gjerme, ønsker også filmen velkommen.

– Filmen er likevel ikke rettferdig overfor den bevisstheten de fleste kirker har på området. For eksempel er kjernen i det kristne budskapet bemerkelsesverdig fraværende i filmen, skriver han til Bergens Tidende.

–  Man må ikke ta filmen personlig, den er ikke ment sånn. I denne filmen skildrer jeg maktubalanse som kan oppstå i trosmiljøer. Men problematikken er jo universell, svarer Jorunn Myklebust Syversen på kritikken.

Stort engasjement

Etter mye debatt og spørsmål fra salen, takket panelet for seg. 

– Jeg var veldig nysgjerrig på filmen, og spent på hvordan dialogen ville bli i etterkant, sier kinogjest Marianne Rygg. Hun oppsummerer med at det har vært en god debatt.

Hele debatten blir lagt ut som podkast på Vårt Land sine sider.