Vil skape kultur for å reparere

– Jo lenger levetid du får på tingene dine, jo bedre, sier Kaja Juul Skarbø fra Restarters Oslo, en ideell organisasjon som jobber for at flere skal reparere elektronikken sin.

Sammen med Naturvernforbundet arrangerte de mandag 14. oktober en såkalt fiksefest, et kurs i å reparere småelektronikk. Dette ble gjort i samarbeid med Oslo europeisk miljøhovedstad 2019 og ByKuben. Her fikk deltakerne lære å fikse smarttelefoner og å lodde.

– I dag blir mange produkter stadig vanskeligere å fikse, for eksempel smarttelefoner. Reparasjonsbevegelsen jobber for retten til å reparere tingene sine, og til å reparere dem hvor man vil, sier Skarbø.

Hun forventer ikke at alle skal begynne å fikse elektronikken sin hjemme etter endt kurs, men vil skape bevissthet og en kultur for reparasjon.

Flere utfordringer 

Både Skarbø og Astrid Johanne Svensson, fagrådgiver for miljøvennlig forbruk i Naturvernforbundet, er klare på hvorfor man bør ta vare på elektronikken sin.

– Elektronikk består av dyrebare ressurser, og da spesielt mineraler det er knapphet av i verden. Noen av dem går tom for om bare en 10-30 års periode, sier hun.

Skarbø peker på utfordringer i alle fasene til et elektronikkprodukt.

– Det krever mye energi å produsere elektronikk. For å utvinne metaller må man hente ut veldig mye av jordskorpen for å få ut veldig lite av metallet, sier hun, før hun fortsetter:

– De som jobber med gruveutvinning har tradisjonelt sett veldig dårlige arbeidsvilkår. I tillegg krever det mye av vannressursene til lokalbefolkningen.

Vil bort fra perfeksjonismen

En annen som er engasjert i reparasjonsbevegelsen er Maja Van Der Velden, førsteamanuensis i digitalisering og entreprenørskap ved UiO.

– Mobiltelefoner er den minst bærekraftige teknologien vi har, sier hun.

Om man vil gjøre opp for klimagassutslippet produksjonen av én mobiltelefon har forårsaket, må man bruke den i minst 25 år. I Norge har de en gjennomsnittlig levetid på tre år.

– Måten vi bruker elektronikk på nå er veldig lite bærekraftig, sier hun.

Et problem hun trekker fram at er at man vil at ting skal se perfekte ut. Det vil de, ifølge henne, ikke lenger gjøre dersom man reparerer dem selv.

– I motebildet har vi nå akseptert at klærne våre ser litt slitte ut eller har lapper på seg. Vi må tenke det samme om elektronikk, sier hun.

Ni av ti leverer ikke inn gamle telefoner

– Elektronikk er den raskest voksende avfallsstrømmen i verden, sier Skarbø.

Hun trekker riktignok fram at dette avfallet håndteres ordentlig i Norge. Her er det blant annet en produsentansvarsordning, altså at forhandlere av elektronikk er pliktige etter loven til å ta imot brukte varer.

– Vi har også fått på plass gode resirkuleringsmuligheter. Det som er grunnen til at vi likevel fremmer reparasjon som det mest miljø- og klimavennlige du kan gjøre, er at det krever veldig mye energi å resirkulere metaller. De må ofte smeltes om, noe som krever svært høye temperaturer, sier hun.

Astrid Johanne Svensson mener problemet er at mange likevel ikke leverer sin brukte elektronikk til forhandleren.

– Vi sitter på små gullgruver hjemme. I Norge har de funnet ut at ni av ti ikke leverer inn gamle smarttelefoner, men lar dem bli liggende i en skuff. Da har man utrolig mange verdifulle materialer liggende ubrukt. De har nemlig en høyere tetthet av mineraler enn man får fra gruvedrift, sier hun.