Hva gjør vi når regnet kommer?

Det dyrebare regnet

Forsker for Meteorologisk Institutt, Anita Verpe Dyrrdal forklarer at global utvikling spiller en stor rolle. — Når vi får en varmere atmosfære, kan den holde på mer fuktighet, dess mer fuktighet tilgjengelig for nedbør. Videre forteller hun at nedbøren har hatt en økning på 18% på landsbasis siden starten av 1900-tallet.

Hun kaller det for det dyrebare regent, ettersom det blir dyrt når styrtregnet faller og byen ikke er i stand til å ta det imot. Hun forklarer at det ikke er nok naturlig drenering i byen. Vannet har derfor ikke nok naturlige steder å renne av, da asfalt og bygg dekker overflaten.

Alle må med!

Isabel Seifert-Dähn er seniorforsker hos Norsk Institutt for Vannforskning. Hun går videre med problematikken om overvann, altså snø eller regn som renner av på tette flater. Detter henger sammen med problemet Verpe Dyrrdal dro frem. Trær, blomster og gressflater lar vannet renne naturlig, i motsetning til asfalt, som samler det opp.

—Det er alle sitt regn, og alle sitt vann, påpeker Seifert-Dähn. Det er derfor alle sitt ansvar, ikke bare kommunen.

Borettslag kan bidra ved å plante fler blomster, byggeledere ved å forstå alvoret og bygge etter forholdene som kommer. Enkeltmennesker må spre kunnskapen og bry seg.

Yvona Holbein jobber innenfor Plan og Bygningsetaten i Oslo Kommune. Hun forklarer at flere planer og tiltak er i gang, men innrømmer at fokuset ikke har vært godt nok hittil. —Vi har mye å gjøre, men det skal gjøres.

Hun forklarer at det å spre kunnskap om temaet, og å sette retningslinjer for byggeprosjekter er noen av disse tiltakene. Videre sier hun at flere kreative løsninger må til. Ønsket er å flytte vanndreneringen i større grad over bakken, ikke i rør slik det hovedsakelig er den dag i dag. Grøfter ved sien av veien, trær og større gressflater vil derfor fokuseres på fremover.