Kritiserer kunstverk i Sofienbergparken: — Seigpining av treet

16. oktober i år ble ett av de store, flotte trærne i Sofienbergparken omsider kledd i rustning. Kunstprosjektet, Armour, blir stående frem til våren, da skal treet hugges ned.

I samarbeid med Finsk-norsk kulturinstitutt fant kulturbyrået Mesén, kunstneren Antti Laitinen. Produsent og prosjektleder bak prosjektet er Ingrid Økland. 

— Vi synes kunsten var utrolig fascinerende. Det ble også spesielt aktuelt da Oslo ble miljøhovedstad, og kunsten kunne si noe om dette,  forteller Økland. 

Antti Laitinens kunstverk åpner opp for mange spørsmål.

— Det rustningkledde treet viser at noen må beskytte seg. Er det treet som beskytter seg mot oss? Hvilken beskyttelse er det for treet, når rustningen vil hindre det i å vokse, dersom den står på for lenge? Sier Økland.

Tildelt stagnert tre

Elisabeth Velle Andersen er en av flere som engasjerer seg i kommentarfeltet til en sak publisert av Vårt Oslo om kunstprosjektet. 

— Det kan umulig være bra for treet, sier hun til Journalen.

Ingrid Økland forteller til Journalen at de fikk tildelt et tre av bymiljøetaten som har stagnert, og som likevel skal hugges til våren. Dette var ikke et tre de fikk velge selv. 

— Det er naturlig at det kan bli stans i veksten, da treet heller fokuserer på å overleve på grunn av klima. Det er likevel ikke en god grunn til å felle treet, sier Andersen. 

Presseansvarlig, Monica T. Olsen for bymiljøetaten, forteller at trærne i Sofienbergparken kontrolleres årlig. Treet ble beskrået av sertifiserte absorister før rustningen ble montert. 

— Treet utgjør en sikkerhetsrisiko. Mange går forbi og parkerer under treet, og dette kan få store konsekvenser hvis det blir stående. I løpet av våren 2020 vil det bli erstattet med et nytt tre, sier Olsen. 

Empati for trær

— Det er ikke plantevern å pakke et tre inn i rustning. Det strider mot min moral og emapti, sier Andersen.

Økland sier at nettopp all den empatien folk har for trær, gjør kunstverket virkningsfullt. 

— Det er jo ikke første gang folk blir lei seg når et tre skal felles, sier Økland. 

I tilllegg sier hun at kunsteren har gjort samme kunstprosjekt både i Kina, Frankrike og Finland hvor trærne har holdt seg helt fine etter dette. 

— Det lider ikke. Det er ingen skruer som går inn i treet, og det er klaring mellom rustning og tre, sier prosjektlederen, som har vært i kontakt med flere treeksperter.

Andersen synes likevel det er problematisk å pakke det inn rett før vinteren. 

— Det blir kaldt, og treet får mindre surstoff, sier hun. 

Bymiljøetaten feller flere trær 

Det er ikke bare dette treet Andersen har empati for.  “Nå må det bli slutt på denne raseringen av friske trær!!”, skriver hun i kommentarfeltet. 

Når Journalen spør om hun mener dette har skjedd tidligere, svarer hun: 

— Det er blitt felt masse friske trær for eksempel på Grünerløkka og i Olav Vs gate.

Hun synes det er trist at gamle trær skal bli hugget ned, for så å bli erstattet av nye, som bruker minst femti år på å bli like store, og ta opp samme mengde CO2.

Ingrid Økland, har vært vitne til et slikt engasjement tidligere. 

— Noen ganger må man hugge trær og plante et nytt. For eksempel når de blir gamle, og kan bli en fare for forbipassernede. Det er livets syklus, sier Økland.

Bymiljøetaten opplyser at de søkte om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene om å få felle trærne på Grünerløkka. Dette fikk de innvilget fordi trærnes helsetilstand var så dårlig, og for at det skal være mulig å tilrettelegge for sunnere trær fremover. 

— Når det gjelder trærne i Olav Vs gate så måtte de bort for at man skulle få lagd en gågate. Trærne på vestsiden er også gamle, og i en slik forfatning at de ikke vil tåle arbeidet som skal gjøres i gaten, forteller Olsen.