Johan Maurud og Sindre Hansen med en litt annerledes forestilling. Foto: Agusta Magnusdottir

Gjenfortalte film i to timer

Gruppen, En gjeng med idioter, ledet av Johan Maurud, gjenfortalte The Dark Knight på to timer, med en spesiell vri.
Torsdag, 31 oktober, 2019 - 09:34

På Salt kunne man tirsdag kveld se The Dark Knight, gjennom Johan Maurud sine øyne. Tekstforfatteren og opphavsmannen til En gjeng med idioter, brukte to timer på å føre publikum gjennom batmanfilmen. Med stemningsskapende kontentum, flere digresjoner og et delaktig publikum ble dette en forestilling få har sett maken til. 

Improvisert

Med seg hadde han Sindre Hansen, Sebastian Warholm, Emil Olafsson og Thomas Gallagher. Sindre skulle sørge for at denne improviserte fortellingen ikke sporet for mye av, og Sebastian, Emil og Thomas laget passende bakgrunnslyder som fulgte fortellingen. 

Spent på om det har underholdningsverdi i det hele tatt

Johan Maurud

Men, The Dark Knight som mange kjenner, var ikke den filmen som ble gjenfortalt. I korte trekk fikk The Dark Knight flere musikalske innslag, batman viste seg å være butleren, Alfred, og fordi #Metoo ikke har kommet til Gotham by, så har de fleste et dårlig kvinnesyn. Johan og En gjeng med idioter lot fantasien ta kontroll, og sammen med publikum lagde de en helt ny film.  


Sebastian Warholm og Emil Olafsson lager bakgrunnslyder Foto: Agusta Magnusdottir

Spent på reaksjonene

En gjeng med idioter har stått bak flere forestillinger, blant annet For et underliv og Pilegrimsleden, men dette ble noe helt spesielt. Johan forteller at dette konseptet funker bra med venner, men at de aldri har gjort det foran publikum før.

– Jeg er spent på om det har underholdningsverdi i det hele tatt, sier Johan før forestillingen.

 Han forteller videre at de verkene han har gjort før, uten tvil har vært hans humor, men at dette er på et annet nivå. 


Fra venstre: Emil Olafsson, Sebastian Warholm, Sindre Hansen og Johan Maurud Foto: Agusta Magnusdottir

Forbeholdt til venner

Det hele startet på en biltur fra Oslo til Hemsedal. Johan begynte å fortelle flere historier, som endte opp med å bli en slags saga. Med det laget han et intrikat univers, med mange forskjellige karakterer.

– Det var så mye å holde styr på, at det oppstod en fin dynamikk mellom oss, hvor vi ble en slags arresterende part hele tiden, i tillegg til å være ekstremt involvert i historien, forteller Sebastian.

Han fortsetter og sier at nettopp denne dynamikken ble viktig for forestillingen. Publikum skal kunne spørre og kritisere, avslutter han. 

Viktig å kommunisere med publikum

Synne Sagstad Imeland er universitetslektor på Oslomet og styreleder i StorySLAM i Oslo, en live fortellerkonkurranse hvor deltakerne deler sanne, selvopplevde historier. Hun har skrevet master om fortellerkunst og kan fortelle hva som kreves av en god forteller. Selv om Synne selv ikke har sett forestillingen, sier hun at det visse elementer som har betydning i en hver fortelling. Innenfor teater og fortellerkunst er det viktig at publikum får en følelse av at den som står på scenen gjør dette av en grunn, og at han selv synes det har en verdi. Synne kan også fortelle at kommunikasjon er en viktig nøkkel.

– Når man driver med fortelling, så er det ekstra viktig at aktøren kommuniserer, eller toner seg inn på publikum, sier hun.

Dette er fordi både fortelleren og lytteren er delaktige i skapelsen av verket. Fortelleren lager bilder som lytteren kan se for seg, og til gjengjeld må lytteren være villig til å ta til seg det fortelleren har presentert. 

Hva skjer videre?

Johan forteller at de ikke har bestemt seg for om de kommer til å lage en liknende forestilling enda. Men så kommenterer resten av gjengen at det hadde vært gøy med en juleforestilling. 

– Kanskje Love Actually hadde vært noe å gjenfortelle, avslutter Johan.