Full stopp for de som venter på kjønnsskifte

Norges allmenne psyiske helsevesen (DPS) tar kun inn pasienter som har psykiske lidelser. De som opplever at de er født i feil kropp (transseksualisme), må gå via DPS for å få videre henvisning til å utføre kjønnsskifte. Tidligere var transseksualisme en psykiatrisk diagnose som kvalifiserte til DPS-henvisning. 

Det er uenighet mellom DPS og Rikshospitalet om hvem som skal gi henvisning til transseksuelle. DPS mener det ikke er deres jobb, ettersom transseksualisme ikke lenger er definert som en psykisk lidelse. 

Maya Jones kjenner på problemene 

Maya Westlye Jones fikk diagnosen transseksualisme vinteren 2017, og kunne da skifte kjønn. På grunn av definisjonsendringen til WHO, føler hun seg nå fanget. Nasjonal behandling for transseksualisme (NBTS), som er underlagt Rikshospitalet, vil ikke utføre Jones’ kjønnsskifte uten henvisning fra DPS. Hun har klaget gjentatte ganger til Rikshospitalet, men har ikke fått noe svar.

– Det har ikke vært en lett tid. Du må gjennom et nåløye for å få godkjent behandling hos Rikshospitalet, forteller Jones.

Kasteball i sysemet

Når Jones fikk diagnosen transseksualisme i 2017 fikk hun henvisning til NBTS. Legene der ba Jones endre juridisk kjønn som en del av prosessen. Likevel ba NBTS Jones få mer utredning hos DPS, før det kunne bli klart om Jones kunne få hormonbehandling. 

Når Jones kontaktet DPS på nytt, ble hun fortalt at de ikke lenger kunne ta henne imot. Transseksualisme ble ikke lenger ansett som en psykisk lidelse.

Maya har prøvd å få hjelp av Rikshospitalet, men de står fast ved at hun må innom DPS for å få videre utredning. Dermed står hun nå ett år senere fremdeles mellom to instanser. 

Skuffet over kompetansen til helsevesenet

– Rikshospitalet tar ikke godt vare på sine pasienter og sorterer dem ut i tråd med gammeldagse normer, sier Luca Dalen Espseth som er rådgiver i kjønnsmangfold hos orginasasjonen Fri.

Espeth er enig i at transseksualisme ikke er en psykisk lidelse, og syntes ikke at transseksuelle skal trenge en henvisning fra DPS. Spesielt ettersom kompetansen på feltet er lav der.

Konflikt mellom fagmiljøene

–  Saken hennes er kjernen av problemet, forteller Erik Søegaard, avdelingleder for Søndre Oslo DPS når Journalen forteller om Maya sin opplevelse. 

Han erkjenner at DPS ikke har mye kompetanse innenfor feltet, fordi de ikke utreder eller behandler transeksualisme. Søegaard sier DPS ikke er enige med Rikshospitalet om at slike saker må gå via dem. 

Ikke den eneste 

Maya er ikke den eneste som kjenner på følelsen av å ikke bli trodd. Flere forteller om en dårlig kompetanse og gammeldagse kjønnsroller hos både DPS og NBTS. Les flere historier her.