Sykepleierne savner mer tid til pasientene

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er: Gi tid, og handler om å oppfordre alle til å bruke tid på å gjøre ting som er godt for sin egen og andres psykiske helse.  

– For sykepleierne sin del handler det om å sette fokus på å ta seg tid til å lytte til pasientene, men ofte har de dessverre ikke mulighet til det.

Fylkesleder Line Orlund i NSF Oslo, forteller at hun stadig hører fra sykepleiere at de unngår å stille pasientene sine alle spørsmålene de vil, fordi det er enda verre å stille et spørsmål hvis de ikke har tid til å høre svaret. 

– Det er fryktelig vanskelig for mange av våre medlemmer å håndtere at de får masse informasjon som de ikke makter å gjøre noe med. Mange sykepleiere innen psykisk helsearbeid er fortvilte. 

Bruker tid på oppgaver som andre burde utføre

En undersøkelse gjort av Sykepleien i februar viser at 6 av 10 sykepleiere daglig bruker tid på oppgaver de mener andre burde utføre. I I undersøkelsen kommer det fram at kun 39,8% utførere terapautiske samtaler med pasienter i løpet av en normal arbeidsuke, mens 91,7% sier de bruker tid på å håndtere søppel.  

– Vi skulle gjerne hatt mange fler som drev med støtteoppgaver rundt sykepleiertjenesten. De fleste pasientene med psykiske lidelser bor hjemme og kan ha problemer med å utføre hverdagslige oppgaver. Hvis pasienten er så dårlig i en periode at vedkommende f.eks.ikke klarer å tømme søppel, finnes det ingen andre som kommer å gjør det. Da er det innmari dårlig sykepleie å la søppelet stå. 

Savner ressurser til forebyggende arbeid 

– Det hender jo stadig at jeg tenker: Er det egentlig den beste sykepleien vi driver med?. Vi kommer ofte inn på et tidspunkt pasienten er veldig dårlig, der vi burde kommet inn tidligere. 

Orlund forteller at det mange steder i Oslo er for lite ressurser til å ansette nok helsesykepleiere i skolene, noe hun tror er viktig for å forebygge psykisk sykdom. 

– Sykepleierne forteller at noe de ser en veldig vekst av er spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er jo best å forebygge før det blir veldig alvorlig, men på et tidspunkt hjelper det ikke å bare behandle det som er årsaken til spiseforstyrrelsen fordi kroppen har blitt så syk. Hvis vi kunne gått ut til 10-12 åringen og forebygget der hadde vi spart en del i spesialisttjenesten noen år etterpå. Jeg syns det er kjempesynd at vi har mistet den tette kontakten med pasientene i en tidlig fase av et sykdomsforløp , der er vi altfor dårlig.