Åpning av nytt kunstverk på Oslo S

Et ti ganger ti meter stort maleri, laget av kunsteren Esther Maria Bjørneboe, pryder nå flytogfasaden. 

– Maleriet består av førtiåtte biter, og jeg har hatt ti, tolv biter liggende ute omgangen, sier kunstneren.

Første gang hun fikk sett bildet sammensatt, var da maleriet ble montert på Oslo S. 

På vegne av Bane NOR Eiendom er Kulturbyrået Mesén produsent og kurator for temporær kunst på Oslo S, og ga kunstneren oppdraget å lage noe som kunne fylle glassfasaden på Oslo S. 

– Det var en skrekkblandet fryd å få oppdraget, sier Bjørneboe i åpningstalen. 

Kunsten ut til folket 

– Tanken bak kunstprosjektet “Rom for kunst” har vært å gjøre kunsten tilgjengelig for folk. Skape positive opplevelser for reisende og besøkende på stasjonen, sier produsent, kurator og daglig leder for Kulturbyrået Mesén, Vibeke Christensen. 

Videre forteller hun at de i Kulturbyrået Mesén først og fremst jobber med kunst i det offentlige rom. 

Med Bjørneboes kunstverk var idéen å ta maleriet, som vanligvis henger inne på en vegg, ut i det offentlige rom, og gjøre det tilgjengelig for et stort publikum, forklarer Christensen videre. 

Når oppdragskunsten møter den frie kunsten 

Inspirasjonen til det fargerike oljemaleriet fikk Bjørneboe ved å gå inn i seg selv, og inn i kunsthistorien. 

– Jeg har tenkt på hvordan glassmaleriet tradisjonelt sett har vært en oppdragskunst som regnes mer som et håndverk. Hva skjer når den frie kunsten går bort fra oppdragskunsten?, har hun spurt seg selv.

Hun sier at dette maleriet er et eksempel på nettopp det. 

Med et oppdrag om å lage noe som kunne pryde glassfasaden, fikk hun likevel frie tøyler.

–  Maleriets røffhet skal illudere samtidsholdningen, men likevel så er det et veldig stramt arbeid. Dette er de to ytterpunktene, den frie kunsten og oppdragskunsten, sier Bjørneboe. 

Maleriet som endrer seg etter lyset 

Det store oljemaleriet er malt med ett strøk for at lyset skal skinne igjennom, forteller kunsteren. 

– Vi håper det kan gi en positiv opplevelse for folk på stasjonen, og at de ikke blir lei av det, sier produsent Christensen. Det er forskjellig type lesning ettersom døgnet skrider frem, sier hun videre. 

Hans Magnus Ewald, som tilfeldigvis satt og ventet rett ved maleriet, sier han liker maleriet og fargeblandingen godt. 

– Det er fint å ha litt farger her på stasjonen, som ellers preges av stål, sier han.