Demonstrasjon utenfor den brasilianske ambassaden i august, i forbindelse med brannene i Amazonas. Foto: Vilma Taubo

Brasilianere i Norge om Bolsonaros politikk

Forrige uke var det ett år siden Brasil valgte en høyreekstrem president. Brasilianere bosatt her i Oslo både påvirkes og påvirker den politiske endringen.
Onsdag, 6 november, 2019 - 11:52

– Mitt hverdagslige liv her i Oslo påvirkes ikke av Bolsonaros politikk, men jeg blir berørt gjennom min familie. 

Larissa Avelar flyttet til Norge fra Brasil i 2010, og leder en feministisk bevegelse mot den brasilianske presidenten. Avelar forteller at hun og flere andre brasilianere bosatt i Oslo har endret sitt forhold til familien sin i Brasil, etter at Bolsonaro kom til makten.

–Det er spente forhold mellom familier som støtter ulike politiske ståsteder. Folk krangler, og jeg kjenner flere her i Norge som ikke lenger snakker med foreldrene sine. 

Vitor Truzzi er en brasiliansk kunstner som flyttet til Oslo når han giftet seg med sin norske mann. Vitor er svært misfornøyd med presidentens holdninger til homofile. Bolsonaro har vært kritisk til kriminaliseringen av homofobi og er kjent for sine homofobe, rasistiske og sexistiske uttalelser. 

– Hans holdninger setter mennesker i fare, uttrykker Truzzi.

Engasjement i Norge

Flere organisasjoner og enkeltpersoner har engasjert seg i den politiske endringen i Brasil. Onsdag 6.november inviterer FRI Oslo og Latin-Amerikagruppene i Norge til et arrangement i Oslo om hvordan det er å være skeiv i Bolsonaros Brasil. Larissa Avelar er en av de som har vært med på demonstrasjoner utenfor den brasilianske ambassaden tidligere i år. Hun mener det er viktig å spre informasjon og være med i debatter om temaet.

– Jeg tror virkelig vi brasilianere har en viktig stemme å bruke her i Norge. Det er mye vi kan bidra med. Brasil og Norge er såpass viktige handelspartnere at jeg tror den norske regjeringen kan ha stor påvirkning, sier Avelar.

Forsker på Oslomet, Kjetil Klette Bøhler, inviterte til visning av dokumentarfilmen “Music, Affects and Politics in Brazils election 2018”  på Nova Oslomet den 1.november. Etter filmen ble det debatt, der blant annet Larissa Avelar deltok. Kjetil Klette Bøhler forsker på forholdet mellom det estetiske og politiske, særlig knyttet til musikk, i Norge og Latin-Amerika, derav Brasil. Han ønsket, via denne filmen, å få forskningen ut til folket på en interessant måte.


Fra demonstrasjon utenfor den brasilianske ambassaden i august. Foto: Vilma Taubo

Strammer inn kunsten

Vitor Truzzi forteller at hans familie i Brasil også blir påvirket av omvendingen i politikken det siste året.

– Jeg kommer fra en familie som aktivt produserer kunst. For å lage eller støtte kunst må man ha stor innflytelse i politikken i Brasil for å få noe som helst gjennomslag.

Forsker på Oslomet, Kjetil Klette Bøhler, forteller at Bolsonaro tidligere har prøvd å legge ned kulturdepartementet. Han forteller at tidligere president Lula bygget opp et godt kulturdepartement som gav kultur til folket, og lot de få skape nye ideer om medborgerskap og brasiliansk identitet.

–Det Lula bygget opp prøver Bolsonaro nå å reversere. Kulturdepartmentet er svært vannet ut etter det ble slått sammen med utdanningsdepartementet, og minoritetsbyråer for kvinner, urfolk, og svartes rettigheter er lagt ned. 

Den norske stats innblanding

Det er ikke bare brasilianere som påvirkes av Bolsonaros politikk. Både Bøhler og Avelar påpeker at Norge og Brasil er viktig partnere. Norge støtter ikke Bolsonaros radikale klimapolitikk og Avelar er fornøyd hvordan Ola Elvestuen tidligere i år gikk hardt ut mot Bolsenaros håndtering av skogbrannene i Amazonas. I tillegg til dette var åtte urfolk fra Brasil på Stortinget den 28.oktober for å oppfordre Norge til å stanse frihandelsavtalen Mercosur med Brasil.

– På den ene siden har Norge prøvd å stå opp for minoriteter og urfolk som har fått det vanskelig under Bolsonaros styre. På den andre siden har den Norske stat, og du og jeg, tjent millionbeløp på Bolsonaros privatisering av den brasilianske oljevirksomheten, sier Bøhler. Han påpeker at Equinor, Statoil og andre norske selskaper har kjøpt andeler i selskapet som de har tjent godt på.

Emneord: