Feiret 30 år med barnerettigheter

Barnekonvensjonen er en avtale mellom de fleste land i verden, som går ut på å sikre rettighetene til barn.

Viktige punkter i konvensjonen er rett til skole, helsehjelp, lek og fritid. Retten til å bli hørt i saker som gjelder dem selv, er også et av hovedpunktene i konvensjonen. 

Barneombudet er en av mange som var tilstede i Gamle Museet på tirsdag. 

– Fungerer barnekonvensjonen i dag? 

– Både ja og nei. Den har fått ganske stor påvirkning på en rekke områder, blant annet på de avgjørelsene som trekkes i domstolen, sier Inga Bejer Engh.

– Der har man vært stadig mer bevisst på at man skal foreta en vurdering på hva som er det beste for barn i alle avgjørelser som berører barn, selv om det kanskje er en avgjørelse som berører en voksen, men som får betydning for barna deres. I avgjørelser som treffes utenfor domstolen, altså i forvaltningen, så tror jeg vi fortsatt har en mye lengre vei å gå i forhold til å ta hensyn til barn i de avgjørelsene som treffes, fortsetter hun. 

Til barnas beste 

– Hvordan skal dere kjempe for barnas rettigheter i fremtiden? 

– Sånn som vi gjør nå, egentlig. Lytte til barn, lytte til de som jobber med barn, og så ta kontakt med myndighetene og de som bestemmer og være ganske tydelige på hva vi mener fungerer, og hva som ikke fungerer, svarer Engh. 

Barneombudet trekker frem det å snakke med myndighetene når de skal lage regler som gjelder barn, som en av de viktigste oppgavene de har. Det å se om systemene vi har fungerer, er også en viktig oppgave. 

For å finne ut om det fungerer, lytter Barneombudet til barna. Ved å lytte til barna, kan de ta med seg kunnskapen og føre den videre til myndighetene.

Samarbeider for barnas rettigheter 

Barne- og familiedepartementet var medarrangører sammen med Sjumilssteget og Bufdir på onsdag.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad kom inn på slutten av arrangementet og holdt tale. 

– For å kunne oppfylle barnekonvensjonens forpliktelser på en god måte er det nødvendig med kontinuerlig og systematisk oppfølging. Vi har ved å tilslutte oss konvensjonen, forpliktet oss til å rapportere jevnlig til FNs barnekomité, skriver han i en mail til Journalen.

FNs barnekomité passer på at at alle land som har skrevet under på Barnekonvensjonen følger den. Dette gjør de ved å få de ulike landene til å sende inn rapporter.

Når Norge skal sende inn sin rapport, hjelper Barneombudet til ved å fortelle dem hva barna sier til dem i deres hverdag. I tillegg sender de inn en egen rapport. 

– Merknader og anbefalinger fra FNs barnekomite og det arbeidet menneskerettighetsorganisasjoner og sivilt samfunn gjør, er nyttige korrektiv i vårt arbeid med å bedre barns rettigheter i Norge, skriver Ropstad.