Foreslår høyere språkkrav for statsborgerskap

Kunnskapsdepartementet foreslår blant annet en endring i statsborgerloven som innebærer et høyere språkkrav for å oppnå rett til statsborgerskap. Tidligere har kravet for ferdigheter i norsk muntlig vært nivå A2, men nå foreslås det å øke kravet til nivå B1. Jussbuss, en studentdrevet organisasjon som gir gratis rettshjelp i enkeltsaker, er kritiske til forslaget. I sitt høringssvar til regjeringen skriver de at strengere språkrav kan føre til at ressurssvake søkere blir avskåret fra å få norsk statsborgerskap. 

– Vi mener at man kan ha mer enn god nok tilknytning til Norge til å kvalifisere som statsborger, selv om man ikke består en norskprøve på B1-nivå. Språkkravet vil føre til at de som ikke er flinke nok faller utenfor, sier leder i Jussbuss, Ida Tønnessen. 

Skal bidra til bedre integrering  

I tillegg til økt språkkrav for statsborgerskap, legger også Kunnskapsdepartementet frem et forslag om ny integreringslov. Her vil de erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring i introduksjonsprogrammet, med et krav om at den enkelte skal ha oppnådd et visst nivå i norsk. Ove Trellevik fra Høyre støtter forslaget, og mener språk er noe av det viktigste for integreringen. 

– Vi ønsker at innehavere av et norsk statsborgerskap skal være selvstendige brukere av det norske språket. Et minimumsnivå i norsk muntlig gir en helt annen mulighet til å oppnå kvalifikasjoner i muntlig språk. 

Trellevik mener endringene i statsborgerloven og den nye integreringsloven er med på å motivere til å jobbe for å oppnå norskkunnskaper, og kan bidra til bedre integrering. 

– Statsborgerskap i seg selv er integreringsfremmende, men også det at man må strekke seg for å få det. Intensjonen er ikke at det skal bli umulig å få statsborgerskap. 

Rammer de svakeste

Jussbuss-leder Ida Tønnessen er imidlertid mer kritisk til sammenhengen mellom integreringsloven og statsborgerloven. Hun tror endringene kan ramme de med svakere forutsetninger. 

–  En del har ikke forutsetninger til å lære godt nok norsk på en slik måte at man vil kunne bestå tester, men fortjener likevel den tryggheten et norsk statsborgerskap gir. Vi mener det er uheldig om folk som skal bo hele livet i Norge ikke har sjans til å kvalifisere til statsborgerskap.

Unntaksbestemmelse for enkeltindivider

Trellevik er enig i at enkelte ikke har forutsetninger for å lære seg norsk. Han trekker derfor frem at det nye lovforslaget har en unntaksbestemmelse, som kan fange opp disse menneskene og likevel gjøre det mulig å få statsborgerskap. 

– Unntaksregelen gjør at man se på det enkelte individ sine forutsetninger, slik at individet likevel kan få statsborgerskap, forteller Trellevik.  

Forslaget om ny integreringslov omhandler flere områder enn kun endrede språkkrav. Blant annet inneholder det bestemmelser om kommunen og fylkeskommunens ansvar, tidlig kvalifisering, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tønnessen påpeker at Jussbuss er positive til et større fokus på opplæring i den nye integreringsloven, og at det er lagt opp til mer fleksibilitet i hvor mye opplæring den enkelte trenger. Hvordan det endelige lovforslaget vil se ut, er enda ikke klart. Forslaget er nå under behandling etter at høringsfristen gikk ut 15. November.