Ikke flere funksjonshemmede i jobb

Journalen har vært i kontakt med Tor Petter Dal, som står bak statistikken, funksjonshemmede, arbeidkraftutvikling på SSB.  Han forteller at statistikken viser en beskrivelse av alle funksjonshemmede med inntekt. For å bli regnet som sysselsatt, skal man motta skattepliktig lønn fra bedriften. Enten om lønnen kommer fra bedriften, eller fra NAV gjennom bedriften. 

– Endringer fra det ene året til det andre er i stort sett feilmargin på vel 2 prosentpoeng, sier Dal. 

Topppunktet i denne serien var i 2002 (46%), og laveste i 2012 (41%), deretter har det vært en svak økning. I analysen har de ikke prøvd å finne forklaring på hvorfor økningen er så liten, men en beskrivelse.

Viktig å inkludere alle

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) jobber for et inkluderende arbeidsliv med fokus på menneskerettigheter. De mener mennesker med utviklingshemning har samme verdi og grunnleggende behov. Dermed skal de ha like rettigheter som alle andre mennesker. Forbundsleder for NFU, Jens Petter Gitlesen mener det i dag gjøres for lite for denne gruppen.

– Når det kommer til tiltak og satsinger på skole, eller opplæring så er utviklingshemmede utelatt. Eneste plassen er særmeldinger og særtiltak. Deres videregående opplæring er svært viktig for arbeidslivet senere, sier Gitlesen

NFU håper det vil bli gjort positive endringer til fordel for de med nedsatt funksjonsevne når det offentlige utvalget, Liedutvalget, leverer sine anbefalinger om struktur og innhold i videregående opplæring.

Journalen lyktes ikke med å komme i kontakt med representanter fra regjeringen.

Lavt prioritert

Gitlesen mener årsaken til at det ikke er noen merkbare endringer i andel sysselsatte funkjsonshemmede er fordi myndighetene ikke prioriterer det høyt nok. De gjør ikke noe for å løse opp problemet, og tar det ikke innover seg at funkjsonshemmede ikke jobber, mener han. Det har heller ikke vært noen merkbare forbedringer i statsbudsjettet 2020, noe Gitlesen er skuffet over.

Han mener også at det er for mye fokus på kostnaden for tilrettelegging av funkjsonshemmede i arbeid siden de trenger ekstra oppfølging og hjelp. Det kan nemlig likevel være en besparelse i det lengre løp at de jobber og bidrar i samfunnet. 

– De fleste med funkjsonsnedsettelse er i stand til å gjøre en fullverdg jobb hvis man tilrettelegger for det. Mål nummer en må være å få jobb til de som ønsker å jobbe. Vi trenger et bredere tilbud for å sikre  at funksjonshemmede får ta yrkesutdanning og studere slik at man kan kvalifisere seg til jobb, sier Gitlesen.

Varig tilrettelagt arbeid

De fleste funkjsonshemmede jobber på varig tilrettelagt arbeid  (VTA) som er et statlig arbeidsrettet tiltak som tilpasser arbeid etter evne, og gir arbeid til de som ikke får jobb innenfor det ordinære arbeidslivet. Det er likevel lav overgang fra varig tilrettelagt arbeid til andre arbeidsplasser. 

– Vi har ingen konkrete tall på hvor mange som går fra VTA til ordinær arbeidsvirksomhet, men vi vet at det er svært få, forteller Flemmin Trondsen som er informasjonssjef for ASVL. 

Journalen har besøkt et varig tilrettelagt arbeid som heter ReMonter. Her jobber de ofte med å produsere og pakke varer for andre større bedrifter. De lager også varer som selges direkte fra deres arbeidsplass. Arbeidsleder på ReMonter, Mariane Stensby forteller at det alltid er positiv atmosfære og har en følelse av at alle trives godt.