- Ingen skal få ta fra oss Y-blokka

Y-blokka skulle etter planen blitt revet i oktober. Etter en rekke protestaksjoner har rivingen blitt utsatt.

– I juni 2011 hadde staten planen klar for å frede Y-blokka. Så grep 22. juli inn i historien. Y-blokka er del av vår nasjonale kulturarv. Den er bygget for folket. Det tilhører oss, sier Siri Hoem fra Fortidsminneforeningen.  

For noen uker siden møtte flere mostandere opp på fylkesmannens kontor i Oslo for å overlevere 21.000 underskrifter som slutter seg til oppropet, skriver NRK. Fylkesmannen Valgerd Svarstad Haugland oppfordret regjeringen til å vurdere vedtaket på nytt. Det vil ikke regjeringen, og ønsker å fortsette rivingen som planlagt.

Historieløst

– Etter 22. juli er dette et åsted og minnested. Uten Y-blokka er vi fattigere, uttrykker Hoem.

Y-blokka ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø og sto ferdig i 1969. Den er laget i naturbetong og har to monumentale kunstutsmykninger i bæreveggene utført av Carl Nesjar og Pablo Picasso. Støtteaksjonen forklarer sammen med Henie Onstad Kunstsenter at det er historieløst og lite klimavennlig å rive den.  

Ren skjending

En tydelig preget Mari Viksjø Grøstad forteller om hvordan morfaren og arkitekten Erling Viksjø levde for kunsten hele sitt liv. Hun ser det som ren skjending å skjære ned Carl Nesjar og Picasso sin kunst for å henge det opp som om det var et maleri.

– Det er ikke et maleri. Det er to av byggets bærende vegger, sier hun.

– Det var Picasso selv som ønsket å ha sin kunst her. At politikerne velger å heve seg over Picasso sin vurdering av hvor hans kunst best kommer til uttrykk er skammelig, sier Grøstad videre.

Hun er lærer ved design- og håndtverkslinjen på Thor Heyerdahl videregående skole. Grøstad tok med elevene sine for å se på Y-blokkas kunst tidligere i år. Hun forteller at elevene satt spesielt igjen med ett spørsmål.

– Det de reagerte mest på var hvordan politikerne kunne ville rive det. Ungdommene reagerte på symbolverdien. Fullfører de ikke bare det Breivik prøvde? Hvorfor vil de det? Vi kan ikke glemme det som skjedde her, utrykker hun etterfulgt av jubel fra publikum.