Da journalen spurte grunnskolelærerstudenter på OsloMet om en kommentar på den nye læreplanen, virket den relativt ukjent for de fleste. Av de som hadde satt seg inn i den var meningene delte.
For 2. trinn på grunnskolen står fremdeles kompetansemålet om at elevene skal “lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk”. Kompetansemålene i nynorsk på barneskolen er ikke endret. Likevel er barneskolelærerstudent, Kjell Martin Svege Lunde, skeptisk til endringen av karaktersetting av nynorsk på ungdomsskolen og videregående.
– Å ikke ha karakter i sidemål sender ut et signal om at faget ikke er viktig. Det blir også mindre tydelig for lærerne at man burde ha fokus på nynorsk gjennom hele året når de slipper å sette karakter til jul, sier Lunde.
Han mener det vil svekke begge målformene på sikt, dersom nynorsken ikke bevares.
Mads Bjørnøy er grunnskolelærerstudent. Han fokuserer mindre på nynorsken, men synes det blir spennende å se hvor stor plass livsmestring får som overordnet mål. Den nye læreplanen innfører nemlig tre tverrfagelige temaer: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring.
– Jeg er spent på hvor stor plass “livsmestring” får som et overordnet mål, og hvilke endringer og tydelige forskjeller det vil bli i forhold til opplæring av livsmestring fra tidligere.
Han liker også at det åpnes for mer dybdelæring og at læreren skal få større valgmulighet når det gjelder hva eleven bør lære.
Kami Duyen Nguyen, grunnskolelærerstudent på Oslomet, synes det er altfor mange kompetansemål som handlet om brøk etter femte trinn. Hun mener noen av kometansemålene kunne vært byttet ut med noe annet viktig.
– Vi har hatt hjemmeeksamen om undersøkende virksomhet, så skulle ønske jeg fant flere kompetansemål som handlet om det.
@twitter
facebook
YouTube
Instagram
Soundcloud