Overlege og medisinsk rådgiver, Ragnhild Berling Grande, snakket blant annet om hvor viktig søvnen er for å opprettholde en god helse. Foto: Marit Skram (Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier)
Hjerneuken 2019

- Legg bort mobilen i sengen!

Det var oppfordringen til overlege Ragnhild Berling Grande under gårsdagens foredrag om søvnsykdommer og epilepsi. Universitetssykehuset setter denne uken lys på hjernen i forbindelse med «Hjerneuken». 
Onsdag, 20 november, 2019 - 16:50

– Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag, og hold deg unna skjermer før leggetid, oppfordrer Ragnhild Berling Grande. Hun er overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo Universitetssykehus. 

Åpent møte

Tirsdag kveld inviterte sykehuset til åpent møte om søvnproblemer, søvnsykdommer og epilepsi. Her lærte man blant annet å skille mellom søvnvansker og søvnsykdommer, epileptiske anfall og sykdommen epilepsi samt hvordan leger undersøker søvnen.

I løpet av uken arrangerer de også møter om ALS, nevrokirurgi, MS og Hjerneslag. 

Få bedre søvn

Overlege Grande mener man bør holde seg unna kaffe og andre koffeindrikker etter klokken 17, dersom man vil ha en god nattesøvn. Hun presiserer at søvn, utover kosthold og mosjon, er en viktig faktor for å opprettholde en god helse. 

Grande anbefaler alle, især barn og unge, til å legge bort mobilen og andre enheter innen man legger seg. 

Fristes av varslinger

– Mange barn får legge seg med mobilen, og da blir de gjerne liggende og kikke på den. De blir fristet til å sjekke når de får en snap eller andre varsler, og det fører til at de bruker lengre tid på å sovne. I tillegg gjør lyset fra skjermen at det er vanskeligere å sovne, mener Grande. 

– Det er ganske vanlig å ha noen søvnplager av og til. Det er ikke det samme som å ha en søvnsykdom. Ofte skjønner man selv hva som er årsaken og kan selv gjøre noe med det, informerer hun.

Det kan for eksempel være at man trener for sent om kvelden og ikke får sove, at man har for mye stress, eller at man sover for lite og derfor blir veldig trøtt om dagen.

– Når søvnplagene blir langvarige og veldig plagsomme uten at man finner noen god grunn til det, bør man undersøke om det kan være en søvnsykdom, anbefaler Grande. 

Insomni, eller søvnløshet, er den vanligste søvnforstyrrelsen. Noen sliter mest med å falle i søvn, mens andre sover urolig med mange oppvåkninger, og våkner for tidlig om morgenen, slik at de blir veldig trøtte om dagen. Stress og psykiske plager kan føre til insomni, og reduksjon av stress kan dermed bedre søvnforstyrrelsen. 

Én av tre rammes

– Vi arrangerer «Hjerneuken» år etter år fordi vi vil informere befolkningen om hjernesykdommer, og vi ønsker å rette fokus mot hjernen – det viktigste vi har, sier møteleder og professor i nevrologi, Erik Taubøll.


Professor i nevrologi, Erik Taubøll, snakket om epilepsi og epileptiske anfall under åpent møte i forbindelse med Hjerneuken 2019 på Rikshospitalet. Foto: Emma Fløde

Han presiserer at en tredjedel av befolkningen i løpet av livet vil få en hjernesykdom, og at det derfor er viktig å ha kunnskap om hjernen. 

De vanligste hjernesykdommene er migrene, hjerneslag, epilepsi, MS og demens, mens andre hjernesykdommer som parkinson og ALS er mer sjeldne. Sykdommene påvirker mennesker på ulike måter, og kan skape problemer i hverdagen.

Ifølge Hjernerådet, en paraplyorganisasjon med fokus på hjernehelse, utgjør hjernesykdommer halvparten av alt ikke-dødelig helsetap i Norge. Oppfølging av kroniske hjernesykdommer utgjør 25-35 prosent av helsebudsjettene.

Skam omkring søvnforstyrrelser og epilepsi

Omtrent hver tiende person har mer eller mindre en sammenhengende søvnforstyrrelse, ifølge Norsk helseinformatikk. Grande og Taubøll opplever at flere føler på en skam knyttet til det å ha en søvnsykdom eller epilepsi. 

– Det kan være vanskelig å bli trodd når man har en søvnsykdom, ettersom trøtthet kan forveksles med latskap, sier Grande.

Taubøll forteller at det er flere som har vanskeligheter med å få seg jobb. 

– Mange med epilepsi opplever det som spesielt vanskelig fordi epilepsi er et slags skjult handicap, uten synlige symptomer. De står derfor i en vanskelig situasjon når de søker jobb, legger Taubøll til. 

– Det er en del som føler på et ansvar overfor arbeidsgiver å opplyse om sykdommen – også selv om arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om sykdom i et jobbintervju, informerer han.

 

Emneord: