Hvordan kan man forutse fremtidens kriminalitet?

Torbjørn Skardhamar, Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, startet forskningsseminaret med en fremstilling av hva som finnes av maskinlæringverktøy i andre lands justissektor. Jens Petter Berg, Førsteamanuensis for rettsvitenskap, deltaker på seminaret sier dette ikke er noe nytt. 

– Det nye er vell at de siste årene har flere og flere produsenter tilbudt sine programmer. Også går det litt sånn opp og ned. Det blir ofte litt “hype” rundt sånne teknologiprosjekter, sier Berg. 

Berg forteller videre at man skaper forventinger om at stabelen med uavgjorte saker vil minke kraftig, fordi man bruker datakraft til å løse problemene våre. Han mener det er mye naivitet rundt det. 

– Problemet er jo at disse som skal ta beslutninger, som bruker sånne beslutningsstøttesystemer eller datamaskiner slutter å tenke selv. Datamaskinene tar kanskje ikke alltid beslutninger som er riktig, forteller han. 

Han sikter videre til den nylige NAV-skandalen.

– Som hovedregel må man bo i Norge hvis man mottar arbeidsledighetstrygd. På grunn av EØS-medlemskapet, har man fått et unntak som sier at EØS-borgere kan reise hjem til hjemlandet sitt, og fortsatt motta penger fra Norge. Da kunne man hatt en algoritme som plukker opp dette unntaket, men dette viser likevel at man må kunne bruke hode. Ellers er risikoen for at det kan gå gærent øke betraktelig, poengterer Berg. 

Innført i noen grad

Torbjørn Skardhamar har kjennskap til de systemene som har blitt skrevet om i internasjonal litteratur.

– Det er en del stridigheter rundt det. Det finnes en del gode eksperimenter, hvor de sammenligner predictive policing der man finner en effekt. Altså at det funker. Det er også en del byer hvor de har kuttet dette ut, fordi de mener at dette ikke er effektivt nok. Derfor kan det være litt både og, forteller Skardhamar.

Skardhamar forteller videre at det er flere faktorer som kan forhindre disse systemene, fra å funke. Det kan slå ut på forskjellige måter.

– Vi vet at systemene ikke vil være perfekte, men spørsmålet er hva slags feil, hvor ofte og hva slags skjevheter det er i prediksjonene. Det ultimate scenarioet er at alt fungerer strålende, og vi får en bedre verden. Mer realistisk sett, er at vi får andre problemer enn det vi har i dag. Da med tanke på likhet til loven, og behandling. Det er imidlertid vanskelig å si hva som blir resultatet, sier Skardhamar.