Skeptisk til å fjerne karakter i sidemål

Blant endringene i de nye læreplanene vil regjeringen delvis fjerne karakteren i sidemål. I halvårsvurderingen til 8. og 9. trinn og VG1 og VG2 skal elevene kun vurderes med én karakter i norsk muntlig og én i norsk skriftlig. 

Studieleder ved insitutt for grunnskole- og faglærerutadanning på OsloMet, Nanna Paaske, mener endringen kan få negative konsekvenser. 

– Her er det uro i deler av fagmiljøet vårt. Det er en bekymring for at reduksjon av karakterkravet vil gjøre at elevene ikke tvinges til å aktivt bruke sidemålet underveis i grunnskoleløpet, slik at forståelsen for flerspråklighet og erfaring med kulturarven vår forsvinner.

– Flere av våre faglærere er redd for at elevene i liten grad vil forstå hvordan de kan utvikle sidemålet når det ikke er krav om karakter før til standpunkt i 10.trinn. Karakteren kan komme som en overraskelse, og progresjonen i læringsløpet kan forsvinne. Denne måten å vurdere elevene på, vil kreve at lærerne er svært bevisste på å tenke læring fremfor summativ vurdering. Vi vet at den summative vurderingen ofte er en enda viktigere premissleverandør i skolen enn læreplanene. 

Digital dømmekraft får stor plass 

De over 40 nye læreplanene fokuserer på bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring. Kritisk tenkning og digitale ferdigheter får en tydeligere plass enn tidligere, for de yngste er læring gjennom lek spesielt vektlagt.

Paaske er  fornøyd med det nye fokuset på digital dømmekraft og kritisk tenkning. 

– Vi ser det som en styrke at særlig digital dømmekraft har fått så stor plass. De aller fleste elever er teknologisk kompetente tidlig, men mangler forståelse for hvordan bruken av ulike verktøy og medier kan virke, både på andre, men også hvilke faglige slagsider og muligheter som er innbakt i de digitale ressursene. Kritisk tenkning er en rød tråd i planen, også når det gjelder digitale ferdigheter. Dette er viktig, ikke bare for den enkelte, men også for demokratiet vårt. 

Fjerner kunnskapsmål for å fokusere på dybdelæring 

De nye læreplanene har færre kunnskapsmål enn tidligere for at elevene skal ha mulighet til å gå mer i dybden på enkelte emner.  

– Den største gleden en lærer kan ha, slik jeg ser det, er å oppleve at elevene ser nye sammenhenger, undere seg og er aktive i læringen. Mulighetene til å jobbe i dybden med ulike tema er derfor en fordel, sier Paaske. 

– Samtidig er det smertelig at noen kunnskapsmål er borte. Et eksempel her er at i historiefaget i skolen har mistet en rekke kompetansemål, slik at innsikt om samtiden er prioritert. Perioder som oldtiden, steinalder, antikken og  vikingtid osv. har forsvunnet. Den eneste hendelse som blir nevnt i målene er Holocaust. “Fortiden” er blitt en veldig åpen kategori uten egenverdi. Det er derfor en fare for at elevene ikke får bli kjent med historiefaget som et opplevelsesfag, men kun som et instrument til å forstå samfunnet rundt dem.