Omstridt lovendring tar makt fra rettpsykiaterene

Den 4. juni vedtok Stortinget en lovendring som endrer straffelovens vilkår for utilregnelighet fra «psykotisk» til «sterkt avvikende sinnstilstand». Med denne endringen tilbakeføres det makt til dommeren fra sakkyndige rettpsykiatere.

Nye definisjoner får konsekvenser

Lovendringen har røtter i arbeidet etter 22. juli-saken, hvor det var store uenigheter rundt Anders Behring Breiviks tilregnelighet. 

Med det gamle vilkåret «psykotisk» var det rettpsykiaterenes hovedoppgave å vurdere den tiltaltes tilregnelighet. Nå skal det i stedet foretas en helhetsvurdering, hvor det juridiske vil ha mest å si for hvem som blir straffet. 

Postdoktor på juridisk fakultet ved UiO, Markus Jerkø, forsvarer lovendringen.

– Språket vårt strekker ikke til når vi forsøker å formulere helt presise vilkår for utilregnelighet. […] Problemet er at mange med psykosediagnoser på grunn av behandling er klart tilregnelige, og i tillegg finnes det personer med andre diagnoser som også er utilregnelige, sier han til Morgenbladet.

Han mener kritikerne overvurderer betydningen av lovens formulering.

Motstand fra fagmiljøet

Kritikerene mener det nye vilkåret ikke er tydelig nok, og åpner for svakere rettsikkerhet ovenfor en allerede utsatt gruppe i samfunnet.

I en kronikk i Aftenposten skrevet den 28. april 2019, før lovendringen ble vedtatt, uttrykte ti fagkyndige sine bekymringer rundt endringen. Blant disse var både professorer ved juridisk fakultet på UiO og erfarne rettpsykiatere.

— Vi er bekymret for at de foreslåtte lovendringene vil medføre en uheldig vridning av hvem som blir funnet utilregnelige, skriver de i brevet, hvor blant annet rettspsykiater Randi Rosenqvist er undertegnet.

De ser også for seg at det gjøres lettere å skille mellom «verdige» og «ikke-verdige».

Rosenqvist var en av de som observerte Breivik i fengselet, og leverte inn rettsmedisinsk rapport til rettsaken. Hun konkluderte da med at Breivik ikke var psykotisk.